Samtidig med at det kommer frem at Israel sender atomubåter til Persiabukta (Israel har jo ikke atomvåpen) så presterer de å sende kommandosoldater for å borde og drepe mannskap i internasjonal sivil båttrafikk i internasjonalt og palestinsk farvann! Det er ekstrem priatvirksomhet som er betydelig verre enn piratvirksomheten utenfor Somalia. De dreper i alle fall ikke de sivile mannskapene. Det gjør Israel.

Og det gjør de for å forhindre at et okkupert, utsultet, utbomber og ødelagt nabofolk skal få livsviktige forsyninger av mat og medisiner. Med den perverse og smakløse “begrunnelsen” at lastene kunne inneholde våpen. For noe sludder! hvis de hadde BEDT om å få komme ombord og se på varene ville det kommet for en dag at tesen om at dette var en kamuflerrt våpenlast var basert på ren skjær løgn. Israel er vant til å ta seg til rette, leiemordere fra Mossad herjer over hele verden.
Og hva sier vår statsminister? Jo, i diplomatiske ordlag sier han at dette er “uakseptabelt.” Det er feil. Det er ikke uakseptabelt, men det er en krigshandling mot den sivilisterte verden. Israel har angrepet sivil sjøfart. Utenriksminister Jonas Gahr Støre sier han er sjokkert over Israel. Sjokkert er også relativt svakt.

Dette må få alvorlige og dyptgripende konsekvenser! Alle sivilisterte land bør i første omgang svare med å kaste ut samtlige israelske diplomater. Deretter må det innføres streng eøkonomiske sansksjoner mot regimet, sanksjoner som overhodet ikke bør bli løftet før Israel oppfyller samtlige av de krav FN har stilt til landet i årtier. Krav Israel rett og slett driter i. Krav fra den samme organisasjonen som skapte staten Israel.

Det er åpenbart også på høy tid at FN rykker inn i Israel og frigjør det palestinske folket og oppretter permanente baser i landet. De skyldige for piratvirksomheten og de brutale drapene må straffeforfølges i den internasjonale domstolen i Haag.

Det mangler ikke på vyer og visjoner i forbindelse med klima-toppmøtet i København. ”Alle”, i hvertfall –relativt mange- er smertelig klar over at menneskeskapte klimaendringer faktisk skjer, og fører til globale klimaendringer. I beste fall klarer vi å begrense temperaturstigningen til 1,5-2 grader celsius frem til 2050. I verste fall kan vi få en temperaturøkning på 4 grader celsius i løpet av hundre år.

Siste nytt fra Klimamøtet i København er at Gro og Støre legger frem en rapport som viser til at havnivået kan stige fra 1-2 meter i løpet av dette århundret grunnet økt avsmelting av snø og isbreer. Det er et ekstremt illevarslende tegn for alle verdens storbyer lokalisert ved kysten, og ikke minst for land som Nederland, Danmark og en rekke små øystater, som risikerer utslettelse. En stigning på to meter er ille nok, og enhver kan tenke seg følgene ved økt ekstremvær, springflo, orkaner og det som verre er. Alt som følge av global oppvarming.

Slike temperaturendringer i den nære fremtid høres –for mange nordmenn- forlokkende ut. Hvis endringene kun hadde gjeldt isolert for oss som bor her i det kalde nord ville det utvilsomt vært en fordel. Vi ville blant annet ha brukt vesentlig mindre energi på oppvarming for ikke å fryse ihjel. Vi ville fått en betydelig lengre vekstsesong og en bedre kollektiv sinnsstemning.

Vi ville også ha fått en eksplosiv vekst i skadelige mikroorganismer i form av sopper og bakterier, og skadeinsekter som barkbiller. Samt potensielt flere farlige insektarter og nye dyr i faunaen. Løvtreskogen ville vokst dramatisk og gjengroingsproblematikken ville bli et alltid tilstedeværende moment. Skogen og landskapet vårt vil bli dramatisk påvirket.

Mindre snø i fjellene ville også føre til mindre vanntilsig i vannmagasinene og mindre og dyrere strøm. Kanskje dette hadde kompensert seg med lavere strømforbruk og mindre kraftkrevende industri (industridøden vil bare vokse fremover i Norge, og det vil frigi store mengder bundet kraft).

Men så var det det begredelige faktum at temperaturøkningen måles i et snitt over hele planeten vår. Temperaturøkningen gjelder over alt. Det vil føre til mulige endrede havstrømmer, endringer i vindforholdene, endrigner i nedbørsmønster, økt avsmelting av isbreer til lands og til sjøs, ekstrem ørkenspredning, omfattende tørke og hungersnøder, ekstrem eskalering i totalutryddelsen av arter til sjøs og til land (fisk er ekstremt tilpasset spesifikke temperaturer) og garantert store og eskalerende klimakriger. Titalls på hundretalls av millioner av klimaflyktninger. Den andre store utvandringen fra Afrika kan faktisk bli et tilfelle.

Men ikke bare Afrika. Ørkenen kan spre seg over store deler av Spania, Portugal og Frankrike. Det sydlige Europa kan bli ubeboelig. Samt sørlige og sørøstlige områder i Asia, Latin-Amerika,Nord-Amerika og heksegryta i Midt-Østen.
De laveste og flateste områdene på alle kontinenter risikerer å bli satt under vann.

Urbaniseringen fører til at storparten av verdens befolkning nå bor i store byer. Store byer er som regel lokalisert ved kysten. Disse byene står i fare for å bli oversvømt og tillintetgjort, hvis ikke byenes innbyggere allerede har flyktet på grunn av mangelen på ferskvann. Før saltvannet kommer sigende inn, når isen på Grønland og Sydpolen er borte.
Og temperaturen vil øke i en rasende fart når tundraen smelter og milliarder av tonn med metan og andre klimagasser blir avgitt raskt til en glovarm atmosfære.

Vi kan risikere å komme i en situasjon hvor tredje og siste verdenskrig finner sted etter en global økonomisk fullstendig kollaps, og hvor den enkelte er i stand til å drepe for et glass vann.

Dette er mulige scenarier en ikke trenger være hverken spåmann, mørkemann eller vitenskapsmann for å tenke seg. Det hele er latterlig enkelt. Menneskekroppen består av 3/4 vann. Uten vann dør vi. Uten vann dør plantene. Uten vann dør dyrene. Når vann blir en mangelvare kan dets verdi ikke engang måles i gullvekt. Et forsuret hav fører til at verdens matfat dør ut, og verdens oksygenprodusenter får et dramatisk tilbakeslag.

Dette vet til og med ekstreme anti-miljøaktivister. Men det de predikerer er ikke annet enn vikarierende argumenter for å bevare egen velstand og videreføre tesen om at kapitalismen i form av økonomisk vekst er det eneste som kan berge planeten. Det er ytterst tvilsomt om vi kan teknofisere oss bort fra elendigheten og fortsatte vår vante livsstil.

Selv om hele det kapitalistiske systemet så vidt overlevde takket være global sosialistisk inngripen i de ødelagte finanssystemene. Det er ikke sikkert det går like bra neste gang. Men det er et ikke-tema.

Økonomisk vekst er nemlig helt nødvendig for at vårt forbruk skal holdes oppe, og vice versa. Forbruk betinger produksjon, og produksjon betinger ressurser og forurensning. Dette er tvingende nødvendig for at vårt velferdsnivå skal holde seg på Status Quo og helst øke.

Hvorfor kan det bli slik?
Det er min grelle spådom at når alt kommer til alt er det INGEN vestlige stormakter som noensinne klarer å ha et fremtidsperspektiv på de klimautfordringene hele planeten nå står overfor. Ganske enkelt fordi det ville betinge så ekstremt høye reelle kostnader i penger at summen av dette ville være ubetalelig. Det ville medført en dramatisk senkning av produksjon, vekst og velstand. Levestandarden vår må nedjusteres betydelig mange hakk. Ekstremt store pengesummer må kanaliseres som klimabistand fra Nord til Sør.

Et slikt budskap kan aldri selges politisk, fordi ingen vil kjøpe det. Det er ensbetydende med politisk selvmord. De verste forurenserne nektet å undertegnede den en gang meget viktige Kyoto-Protokollen. Perspektivene og kostnadene den gang var vesentlig mindre enn hva som forespeiles nå.

Det er nok dessverre slik at alle ser akkurat like langt som til sin egen nesetipp, og that’s it. Så lenge en selv og de rundt seg har det bra kan verden gjøre hva svarte den vil. Det er ikke VI som sulter eller tørster. Aldri i verden om vi vil kjøre mindre bil og fryse mer innendørs. Aldri i verden om vi vil forbruke mindre og spise mindre kjøtt. Det viktige er jo hva alle de andre gjør, og ikke hva JEG eller VI gjør. Det er behagelig og en velkjent psykologisk forsvarsmekanisme å fornekte. Derfor er det så behagelig når nyhetene fokuserer på demonstrasjonene som skal pågå i Kongens By, og ikke hva selve møtet faktisk er for.

Jeg er temmelig overbevist om at hvis Norge hadde hatt folkeavstemming over hvordan grovpostene i statsbudsjettet skulle ha sett ut, ville det ikke gått en krone ut av Norge i klima eller bistandspenger. Det samme kan sies om alle andre velstående land.

Siden det vil koste astronomisk – og hovedbyrden vil legges på vestlige land som fremdeles slikker sår etter finanskrisen – og siden det vil føre til dramatisk endring av konseptet rundt vekst og velstand, vil det ikke bli noen reelle bindene klimaavtaler som har virkelig effekt. Ingen av de slipskledde i København vil reise hjem og forlate sine kontorer og bli hengt i nærmeste tre.
En del spill vil føres for galleriet for å bekrefte at man virkelig har jobbet hardt for å prøve å komme til enighet, men at det dessverre ikke kom til noen enighet ved denne korsveien.

Og det til tross for at manglede ekstremt dyptgripende tiltak akkurat nå er det eneste som kan redde menneskeheten i den nære fremtid. Vi risikerer å bli denne epokens dinosaurer, med det unntak at dinosaurene regjerte planeten mye lengre enn oss.

Arven etter de mørkeblå republikanske ødeleggerne har utvilsomt vært en forferdelig belastning og det må ligge umenneskelige mengder slit bak Obamas voldsomme arbeid for å skape fred og forsoning og for å ta verdens miljøproblemer på alvor. Torbjørn Jagland sier at Obama er den som har jobbet mest for fred og forsoning.

Hans republikanske forgjenger klarte å få en hel verden i rak opposisjon til USA. Han skapte en supermakt av armod, død, miljøødeleggelse og selvtilfreds ukritisk verdensonani. Hans isolasjonistiske utilslørte reaksjonære og militariserte halvfascistiske stupiditeter bidro til kun en ting: total avstandstagen fra alle mennesker med en IQ over 23.

Obamas valgspråk ”Yes, we can!” har med dette fått den hederlige kronen på verket. Nobels fredspris er ytterst velfortjent for en mann som har kjempet mot alle odds for å rydde opp i det bekbrune grumset fra sine politiske forgjengere. Obama er mannen som stoppet det militærindustrielle kompleks fra å ha fullstendig råderett over amerikansk og internasjonal sikkerhetspolitikk. Han er mannen som har rettet ut alle skrukkene i det amerikanske flagget, og som ikke er redd for å bruke ideologi til mennesker og menneskehetens beste. Obama er en diplomatiets mester.

Gratulerer Obama!!

Ikke uventet førte Obamas fredspris til mange reaksjoner i USA, først og fremst fra republikanere og andre ultraortodokse høyreorienterte. Colbert Nation hadde nylig et gansme morsomt talkshow, der de måtte ha hjelp av den indiske utenriksministeren for å forstå Obamas siginifikans:

Dagens leiesoldater har akkurat de samme motivene. Yrket gir mye penger kjapt, og det er neppe et yrke for de som søker lite spenning og ingen action. Dagens leiesoldater finnes i mange innpakninger. Noen verver seg i fremmedlegionen, og sloss formelt for Frankrikes interesser. Men de er og blir leiesoldater.

Det er også de som lar seg ansette i såkalte ”sikkerhetsselskaper” som Blackwater. En gjeng brutale mordere som ikke gikk av veien for å henrette og skade Irakere over en lav sko. Væpnet til tennene, utenfor militær kontroll, og fungerende etter egen justis, men på oppdrag for en krigførende regjering.

Andre versjoner av leiesoldater har som jobb å vokte oljerørledninger i glohete arabiske ørkener. Atter andre fungerer som livvakter for mer eller mindre korrupte ledere og forretningsmenn, eller private hærførere.

Det er vanskelig å påstå bombastisk hvilken versjon leiesoldater de to nordmennene i Kongo tilhører, men det kan ikke være mye tvil om at det er derfor de var i Kongo. Hva i himmelens navn har man ellers i Kongo å gjøre? Det er for risikabelt å prøve å stjele av diamantene. Så dum er det ingen som er. Kongo er et lutfattig land med en tragisk historie og med skyhøy inflasjon og elendige sosiale forhold. Det finnes ikke en eneste fornuftig grunn til å dra til dette landet.

Når man da i tillegg er der bevæpnet og smiler til et kamera idet en vasker vekk blodet fra en bil hvor sjåføren deres en gang satt i live, og samtidig smiler, da har man åpenbart et forklaringsproblem. Det blir ikke akkurat bedre når de drasser rundt på militære ID-kort, og er kjent fra før av for å rekruttere mannskaper til privat militær virksomhet i Afrika.

Det er ikke annet å forvente enn at kongoleserne bruker denne rettssaken som en brekkstang for å markere at de har et statsapparat som fungerer. Det er tross alt noen som har drept en landsmann i deres eget land, og mye tyder i alle fall på at nordmennene er involvert, på en eller annen måte. Selv om det er søkt at de da vil saksøke den norske staten er det mulig å forstå resonnementet bak, siden de to faktisk bar militære ID-kort.

Det er lite sannsynlig at de to nordmennene blir dømt til døden. UD har levert formell protest og heist saken opp på et diplomatisk nivå. Dødsdommen i Kongo var vel mest for å vise at lovverket fungerer. En dødsdom i Kongo er ikke det samme som en dødsdom i USA.

Det er også sikkert flere som spekulerer i at kongolesiske myndigheter vil omgjøre straffen fra dødsdom til livsvarig fengsel hvis Norge betaler ”løsepengene” eller de pengene Kongo mener å ha krav på. Dette kommer neppe UD til å gjøre. Det er ikke det samme som å underskrive dødsdommene til de to. Det er derimot diplomatisk anstendighet og et spørsmål om integritet.

Det er samtidig viktig å ikke kreve ditten eller datten fra Kongo. De er en selvstendig nasjon med egne lover og regler. I deres land er det deres lover som gjelder, og deres rettsapparat som sørger for at lovene overholdes og at brudd straffes. Det kan vi mene hva vi vil om, men slik er det bare. Vi har ingenting i å blande oss opp i andres lover. Den som begår lovbrudd i andre land må ta følgene, på samme måte som de som begår lovbrudd i eget land. Prinsippet med lover er at de skal være like for alle.

De to nordmennene har vel ikke heller gjort det de kan for å endre rettssakens utløp. Ved å innta en nonchalent holdning og nekte å uttale seg er å vise forakt overfor det systemet de skal svare for. Det har aldri vært lurt noen steder. Forsvareren deres mener imidlertid at de to kan bli frikjent i høyesterett. I så fall er hele prosessen ikke annet enn en ren politisk demonstrasjon.

En får håpe at de to ikke blir henrettet. Døddsstraff er barbarisk uansett. Og UD må ikke gi etter og betale 360 millioner kroner. Kongo ønsker nok ikke å skape for mye diplomatiske bruduljer, da de allerede mottar mye støtte fra Norge og andre giverland. Nyheten om dødsdommen går allerede verden rundt. Innad i Kongo er det også uenighet om nordmennene burde vært ført for en militær domstol eller ikke.

Dessuten er det helt sikkert en god følelse for Kongo som nasjon å ha klart definerte ytre fiender. Det demper fokuset mot de indre fiendene.

Resultatet for annet kvartal i år viser 1,04 milliarder svenske kroner i minus.

- Dette handler om SAS skal overleve, sier konsernsjefen Mats Jansson.

Finanskrise til tross, SAS har slitt med elendige tall i lang tid. Det kan virke som om SAS store nedgangstid startet da de fikk reell konkurranse.
For vanlige dødelige har det alltid vært dyrt å fly med SAS. Og i særdeleshet innenlands. Manglende konkurranse har ført til en relativt dominerende og nesten monopolaktig tilværelse for et flyselskap som tidligere kunne sitte tilbakelent og se setene bli fylt opp av forretningsreisende med firmabetalte billetter og gyldne bonuskort.

Vanlige innenlandsreisende hadde før ikke noe valg hvis de ikke ville bruke dager og uker på reisen. Alternativet Braathens Safe ble kjøpt opp av SAS, som dermed hadde så å si monopol på innenlands flytrafikk i Norge. En av SAS store pengemaskiner. Norge og nordmenn. Det var ingen som stusset på hvorfor flyreiser til samme destinasjon i utlandet var eksepsjonelt billigere i Sverige.

Moderne telekommunikasjon har ført til mindre behov for dyre flyreiser. Turister og vanlige dødelige er heller ikke opptatt av hva de får servert om bord i flyet. De vil ha billigst mulig flybillett. Det er derfor selskap som Ryanair så å si aldri har tid til å la jetmotorene kjølne. Ryanair og Easyjet fløy i juli til sammen 11 millioner passasjerer. Flyene er fulle.

Den svenske næringslivsavisen E24.se beskriver Norwegian som en dødstrussel mot SAS. I juli i år fløy Norwegian for første gang over en million passasjerer. Norwegian kjøper flere fly og åpner flere ruter og gikk i annet kvartal med et overskudd på 215 millioner kroner.

Så hva er det da SAS gjør galt? Kan det ha noe med selskapets egen kultur å gjøre? Det har ikke akkurat vært lite konflikter mellom ledelsen og de ansatte. Videre har selskapets strategier endret seg fra måned til måned. Det ble ikke flere reisende når de profilerte seg som et billigere selskap. Heller ikke når servicetilbudet om bord ble endret.

De kommende omveltningene er tragisk for de som mister jobben. SAS mener blant annet at norske flyvertinner er for dyre…Selv om de ansatte sier at stemningen blant dem er god.

Kanskje SAS gjennom tiden, og spesielt i Norge, har opparbeidet seg et veldig dårlig image? På grunn av deres tidligere monopolsituasjon hvor de har kunnet flå nordmenn uten valg?

Vi har alle sett den lille kvinnen med det store motet, i et land hvor det brutale militærdiktaturet bortfører og henretter folk etter eget forgodtbefinnende. Fremdeles er det ingen som vet hvor mange som ble drept eller forsvant etter opptøyene i 2007. Disse begynte forsiktige med at buddhistiske munker demonstrerte rolig, før militærjuntaen valset dem ned, drepte munker for fote, og brant og ødela klostre.

Militærregimet er så opptatt av å kue befolkningen og sikre sin egen posisjon at de ikke engang velger å ta imot tilbud om internasjonal hjelp når landet rammes av naturkatastrofer. Fjorårets syklon er et skremmende eksempel på det. Flere titusener ble drept, men regimet gjorde ingenting for å hjelpe. Utenlandske hjelpeorganisasjoner fikk ikke lov til å gå inn i landet.

General Shwes datter giftet seg for øvrig i 2008. Dette bryllupet stod i en makabar kontrast til det faktum at 90 prosent av landets befolkning lever i fattigdom. Det forhindret nemlig ikke militærregimet å overøse generalens datter med luksus og juveler for titalls millioner. Bryllupskaken hadde for øvrig en verdi på 20 millioner dollar… Følgende video er den første av 24 som viser detaljer fra bryllupet:

www.youtube.com/watch?v=j8-2Ggd5Ng0

Det beste en kan gjøre for å motarbeide dette brutale og grusomme militærdiktaturet er å holde seg langt vekk fra Burmesiske varer. Det vil i hovedsak si trevirke produsert i Burma og ikke minst rubiner og andre edelstener fra Burma. Juntaen kontrollerer nemlig all produksjon, og ethvert øre forbrukt på burmesiske artikler er et nytt øre til en militærjunta som er så brutale og ignorante overfor resten av verden at det er en skam.

Aung San Suu Kyi ble denne gangen dømt til 18 måneder husarrest fordi en amerikaner svømte til huset hennes. Straffen på 18 måneder husarrest skal visstnok være en halvering av den opprinnelige straffen på tre år. Suu Kyi varsler at hun anker dommen. I VG sier daglig leder i Den norske Burmakomite, Inger Lise Husøy, at rettssaken nok kan være et spill for galleriet på grunn av sterk internasjonal oppmerksomhet og juntaens forsøk på å vise godvilje frem mot valget i 2010.

Og gjett hvem som kommer til å vinne det valget…

Og hva så? En manns utroskap skal vel kun svares for overfor den han er gift med. Hans sexliv er en privat affære som overhodet ikke har noe med offentligheten å gjøre.
I det landet i verden som produserer mest pornografi, og som har de mest ekstremistiske anti-sex holdningene utad, var dette en sak som kunne ført til presidentens fall. Det ville i så fall vært så uhørt at vi ville ha snakket om et ekstremt fundamentalistisk regime. Det skjedde heldigvis ikke.

Italia huser Vatikanet og Paven og har følgelig en tung katolsk overbevisning. Det forhindrer likevel ikke Italienere for å ha et mer avslappet forhold til seksualitet. Illona Staller (Cicciolina) er et typisk eksempel på det. Etter å ha spilt inn siste pornofilm i 1992 vendte hun seg mot politikken og ble medlem i parlamentet hvor hun blant annet ble kjent for å flashe puppene.

At Italias nåværende statsminister Silvio Berlusconi får medieoppslag for å ha en stor appetitt på unge kvinner sier vel mer om pressen enn Berlusconi. Hallo, mannen er jo 72 år. Han er kommet dit i livet at ”oppgangstidene” for mange avhenger av blå piller. Italia har åpenbart en vital og sprelsk statsminister. Han nekter å innrømme noe som helst av angivelig fremkomne skjulte lydopptak, skriver VG.

Om han velger å ha sex med unge kvinner og prostituerte er det en sak mellom dem og ikke nasjonen og verden. Om Berlusconi skal ha deltatt i gruppesex eller hatt sex med 18-åringer, som Dagbladet skriver, er det noe som hører den private og ikke den offentlige sfære til-

Den pågående rettssaken i Italia har jo også direkte fokus på skandalejegere som på høyst ulovlig vis har smuglet hemmelig voervåkningsutstyr inn i private eiendommer, og ikke på Berlusconis sengevals. Samtidig er det en påminner om at makt er sex, og at sex kan brukes som makt. Det er ikke begjæret etter å få frem de mest pikante detaljer eller å straffe den sexglade som er motivet, men ren og skjær råtten politikk.

Ammende mødre drar frem puppen og mater babyer over alt, og det er jo også den mest naturlige ting i hele verden. I motebildet figurerer kvinner med topper, undertøy og bikinier som er så små at de i alle fall ikke har til noen hensikt å skjule kvinnens bryster. Tvert imot.

Kvinner skal være kvinner uten å skjemmes over det. Om kvinner vil bade i bassenger eller andre steder uten å pakke inn brystene i tekstiler må de da vel få lov til det.

”Ulempen” med dette vil vel være at flere menn titter på de toppløse kvinnene. Men det er jo også helt normalt. Pupper, bryster – ja hele kvinnekroppens vakre fasonger tiltaler både menn og kvinner. Det er faktisk denne tiltrekningskraften som gjør at vi eksisterer. Menn forguder kvinnekroppen både med og uten klær.

Minimalt påkledte kvinner blir faktisk sett på, uansett. Det ligger ikke noe undertrykkende, overgripende eller grisete i det. Det er rett og slett en helt naturlig reaksjon. Og er det ikke slik at kvinner liker å bli sett og sett på?

Kvinnebryster er alt annet enn støtende.

I Malmö har nå lokalpolitikerne politikerne gitt etter for press fra toppløsnettverket Bara Bröst og tillatt toppløsbading i byens offentlige bad, melder TV2 og Aftenposten.

Svenske politikere er opptatt av at kvinner må utvise skjønn etter hvilke type mennesker som er i badene, spesielt barn.

Men alle barn har vel sett pupper før? Det får en da virkelig håpe. Avisen Aftonbladet siterer en lokalpolitiker som bejubler avgjørelsen og finner det urimelig at politikere kan pålegge hvilke klær kvinner skal ha på seg når de bader.

Svenskenes toppløsbevegelse har også spredt seg til København som (selvfølgelig) heller ikke har noe imot toppløse badende kvinner.

Bush og hans terrorregime som uten å nøle brøt alle internasjonale konvensjoner og bortførte, internerte, fengslet, torturerte og drepte fanger, er alle som en dypt medskyldige i de grusomme forbrytelsene. Tortur er definitivt en krigsforbrytelse og er en ekstremt barbarisk overlevning fra middelalderen.

Tortur er den ytterste form for menneskelig nedverdigelse og brutalitet. Enhver vil tilstå hva det skal være for å unngå ytterligere lidelse. Følgelig er informasjon fremskaffet under slike forhold verdt like mye som CIAs beviser for kjemiske og biologiske våpen i Irak: Absolutt null og niks.

Det er bare de mest barbariske og mest primitive samfunn som benytter seg av tortur. Dette er en form for barbari som ingen siviliserte samfunn under noen omstendighet engang vil tenke tanken på å benytte seg av.

Godkjente tortur.

Obama har tatt et kraftig oppgjør med den grusomme kloakkstanken som lå igjen etter Bushs despotiske regime og sørget for umiddelbart opphør av ulovlig internering og bruk av tortur. Det skal han ha all honnør for, dette er neppe noe som har gått ubemerket hen blant de stjerne- og vinkelbærende haukene i det militærindustrielle kompleks.

Nå bør verden snarest imøtekomme en rask arrestasjon av Bush og hans ex-voldsregime. Ingen av haukene bør slippe unna, ei heller deres ordførere, som for eksempel Condoleezza Rice.

På selveste nasjonaldagen er det på sin plass å understreke og rope høyt: Ja, Norge er et flott land! Vi er et land med rom for alle. Vi er en nasjon som feirer en relativt ung fødselsdag, hvis en da ser bort fra Norges eksistens siden den tidlige steinalder.

Nasjonen Norge har aldri erklært offensiv krig mot noen andre land. Riktignok var vikingetoktene nok å regne som krigserklæringer, men det var i en tid hvor nasjoner og fyrstestater mildt sagt var i en historisk støpeskje. Svenskene har gjentatte ganger prøvd å erobre landet vårt. Tyskerne prøvde også, men ingen klarte det. Det gir rom for ettertanke med tanke på noen strofer i verset som synges i dag ”…alt hva fedrene har kjempet, mødrene har grætt…”

Vi lever i et land hvor absolutt ingen behøver å bo på gata, med mindre de aktivt ønsker det selv. Takket være velferdsstaten vi lever i vil det alltid være en fangarm som tar imot de som faller gjennom. Blir vi syke går vi til legen og betaler minimalt med egenandel. Deretter er vi garantert legehjelp. Uansett.

Barna våre begynner på skolen og har helt gratis skole fra først klasse til ut videregående. Videre utdannelse er i Norge i hovedsak gratis, med unntak av det faktum at lærebøker og boutgifter må dekkes. Til det har vi Statens lånekasse for utdanning som rundhåndet deler ut lån og stipend til alle.

Når livets gang innhenter studentene og de er ferdige, står husbanken klar og tilbyr lån til bolig. Når vi får virkeliggjort selve meningen med livet og blir foreldre får vi verdens lengste fødselspermisjon, hvor også far blir tildelt rundhåndet med tid til å lære sitt barn å kjenne. Barnet slipper alle egenandeler hos lege og alle medisinale utgifter blir sørget for. Barnet går inn i en tid med lovfestet rett til barnehageplass med en maksimalpris. Når vi blir gamle går vi inn i en rabattert hverdag hvor helsetjenester er fritt tilgjengelig for alle og hvor institusjoner venter på oss.

Takket være et rettferdig skattesystem som verken slår hånden av Jørgen hattemaker eller kong Salomon har vi råd til å sørge for at denne fantastiske samfunnsmodellen får leve videre. Mye av det kan vi takke vår fantastiske oljeformue for. Men også innenlands industri og den jevne skatteyter. Skatter og avgifter fordeles ut på hele samfunnet vårt. Vi får, og vi yter.

I tillegg har Norge opparbeidet seg ry som en viktig fredsmegler i verden. Vår lille nasjon bidrar som megler i fastlåste konflikter og vi bidrar med store summer til FN og verdens hjelpeorganisasjoner. Der er vi faktisk i verdenseliten. Vi tar også vår oljesmurte formue på alvor og betaler for vårt bidrag til verdens forurensning og setter strenge miljøkrav for vår egen virksomhet.
Vi lever også i et land som følger FNs anmoldning om å ta oss av og avhjelpe verdens flyktningeproblem. En blir aldri større hvis en ikke hjelper de som er i nød. Det gjør vi i Norge.

Norge er et demokrati og et monarki, og takk for det. Det er godt vi ligger unna republikanske tradisjoner og unngår primitiv politikk som kun er basert på økonomiske bidrag. I Norge får alle politiske partier pengestøtte og bedriver politikk deretter. Vårt kongehus er i bunn og grunn rene symboler, men det er symboler med et godt rotfeste i befolkningen. I Norge blir ingen forfulgt for sine meninger eller politiske ideer. Vi er en nasjon med frittenkende individer og vi er en nasjon med meget godt skolerte mennesker. Ergo tar vi avstand fra historiens politiske søppelplass. De få som henfaller til fordums ideer om fascisme og raseideer er de få som ikke har ervervet seg kunnskap om både historie, politikk og sammenhenger. Demokratiet har rom for dem, men demokrati betyr folkestyre, og flertallet av befolkningen er opplyste og velfungerende og tar avstand fra de destruktive kreftene.

Fedrene på Eidsvoll ville ha vært svært stolte av oss. Vi har all grunn til å rope et jublende HURRA nå på nasjonaldagen. Norge er et vakkert og flott land, alle innbyggere bør vite at alle som en av oss har vunnet i Lotto, kun med bakgrunn i den flaksen vi har i og med at vi er født i det landet vi er i!

Gratulerer med dagen! Lenge leve Norge!

Lykkelig ble det imidlertid ikke for en franskmannen som ble kapret i yachten sin på lørdag og så drept av pirater. Og pirater har mobilisert flere støttende piratfartøy for å finne den amerikanske kapteinen som driver omkring i en livbåt etter at båten hans, Maersk Alabama ble kapret for en uke siden, skriver Dagbladet. I livbåten sitter også flere pirater som akter å bruke kapteinen som levende skjold, men verken kaprere eller letemannskaper har funnet livbåten. Hans skjebne var uviss. Kaprerne fortalte at de ikke nølte med å drepe ham, skriver VG.
Heldigvis fikk også dette dramaet et lykkelig utfall. Dagbladet skriver mandag kveld at de amerikanske militære styrkene i nærområdet gikk til aksjon og befridde kapteinen. Tre pirater ble drept.

Samme dato som denne artikkelen ble skrevet er nok et skip kapret i Aden-bukta, denne gangen en amerikansk eid taubåt. Kaprerne spiller nå russisk rulett. Det spørs hvor mye de militære sjøkreftene som nå er i området tåler av ytterligere provokasjoner.

Utbyttet fra sjørøveriet tilfaller lederne av piratgruppene, som så fordeler utbyttet på de forskjellige sjørøverne. Virksomheten har ingen “Robin Hood-sider”. Det er kun snakk om kidnapping og grove tyverier for egen berikelse. Det er snakk om svært store summer, og stadig flere skip blir tatt av piratene. Bare unntaksvis slipper skip unna, og det er som regel på bakgrunn av intervensjon fra krigsstyrker som tilfeldigvis er i nærheten og som slår tilbake mot piratene.

Det er ingen grunn til å tro at piratvirksomheten vil avta, snarere tvert imot. Jo flere vellykkede sjørøverier, desto bedre kaprerutstyr og våpen får piratene. Lederne blir rikere og flere blir lokket til virksomheten. Det er klart det frister for en befolkning som lever i den ytterste fattigdom og som ikke kjenner annet enn væpnede konflikter og en ikke fungerende stat.

Men ikke noe av dette rettferdiggjør piratene. Piratvirksomheten har ikke akkurat noen gunstig effekt på en allerede sterkt svekket verdensøkonomi. Og handelsskipene og frakteskipene vil ikke bevæpne seg. Naturlig nok, de er ikke krigsskip, men formidlere av varer som verden trenger. Er de bevæpnet vil liv gå tapt når kaprerne igjen kommer.

Det er helt åpenbart at samtlige land med skipstrafikk forbi Afrikas horn og gjennom Suez-kanalen må mobilisere militære styrker og nedkjempe ethvert forsøk på piratvirksomhet. Det må slås knallhardt ned på piratene. Alvorlige eksempler må statueres: dette er virksomhet verden ikke tolererer. Piratene må utryddes med alle midler. De må skytes i senk. Somalias grusomme fattigdom og urettferdige historie rettferdiggjør ikke sjørøveri.

Noen fakta om Somalia
Somalia er en islamsk stat som lenge har lidd under borgerkrig og staten er i prinsippet for lengst gått i oppløsning. Somalia var kolonialisert av England og Italia. Landet ble selvstendig i 1960. 17 år senere og frem til våre dager har landet vært preget av borgerkrig, splittelse og kaos. FN grep inn med soldater i 1993 for å sikre matvarehjelp, men det endte med at styrkene måtte rømme.
En meget brokete ansamling av milits og klanledere valgte i 2004 Abdullahi Yusuf Ahmed til president for Somalia.

Det reelle styresettet i Somalia er ifølge Wikipedia preget av før-middelaldersk samfunnsstruktur, preget av etniske klaner styrt av krigsherrer.

Landet har rundt 10 millioner innbyggere og en tragisk gjennomsnittlig levealder på 48,5 år. Over 60 prosent er analfabeter.

Totalt skal G20-landene bruke 5000 milliarder dollar for å sette fart i verdensøkonomien innen 2010.

USAs president Barack Obama innrømmet velvillig at mye av de grunnleggende årsakene til finanskrisen begynte nettopp på Wall Street, skriver Dagbladet. Det er en innrømmelse hans rake kontrast og forgjenger George Bush aldri i verden ville ha gjort.

Det er nesten litt forstemmende at dette er ganske nær den summen som USA selv brukte i sin siste innenlandske krisepakke. Noe som er småpenger mot redningspakken til bankene. Det er altså ikke noe problem å hoste opp 1000 milliarder dollar sånn uten videre.

Over 1,2 milliarder mennesker lever i ekstrem fattigdom. Eskalerende klimaødeleggelser og væpnede konflikter om ressurser gjør at FN umulig kan nå tusenårsmålet om å bekjempe fattigdom. Men en kan jo spørre seg: hvilken effekt ville 1000 milliarder dollar hatt hvis pengene ble investert i de aller fattigste i verden?

Det vil selvfølgelig aldri skje, for dette er penger som kanaliseres til de største økonomiske aktørene i verden, siden hele basisen for verdensøkonomien er basert på tesen om at det kun er vekst som driver et samfunn og dermed økonomien fremover. Vekst, på bekostning av alt annet. Penger skal skape mer penger for å skape mer penger.

Når nå lederne for de 20 mektigste nasjonene i verden faktisk har greid å blitt enig om å bruke 1000 milliarder dollar til IMF og verdensbanken kan det tolkes på to måter.

Den gode tolkningen er at verdens ledere enes om sterke tiltak for å redde verden fra økonomisk bråstans og dertil kommende konflikter.

Den dårlige tolkningen er at dette er nok et desperat uttrykk for at den eksisterende økonomiske verdensordenen har spilt fallitt og alle mulige tenkelige virkemidler tas i bruk for å støtte den eneste økonomiske virkeligheten vi klarer å forstå.

USAs nesten 1000 milliarder dollar på hjemmebane har ikke løst USAs store finansielle problemer, og de som har mottatt krisepenger har i tillegg vist seg å ha såpass etisk sans at de valgte å belønne lederne med ekstreme bonuser. USAs nasjonale symboler på amerikansk industrieventyr, blant dem GM Motors, vakler fremdeles, og det er neppe sikkert at de vil overleve.

Når IMF og Verdensbanken så har omtrent den samme summen til ekstra rådighet er det lite trolig at pengene vil gjøre mer mirakler enn hva de ikke gjør i USA. Og for IMF og Verdensbankens del snakker vi om hele verden.

Det hjelper ikke med store ord og masse penger når selve tilliten til grunnlaget for verdens økonomi famler i blinde på et minefelt. Dagens G20-møte vil neppe sørge for at vi kan si at finanskrisen herved er avlyst.

Stabilitet, vekst og arbeid er undertittelen for møtet i London.

Det skjer i en tid hvor utsiktene for verdensøkonomien er mye verre enn antatt. Ifølge Dagbladet krymper verdensøkonomien mye fortere enn tidligere antatt i følge tall fra organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) og Verdensbanken. Handelen synker kraftig og arbeidsledigheten kommer til å øke betydelig. I mars måned økte arbeidsledigheten i Norge med 4200 personer til 70700.

Sjefsøkonom Klaus Schmidthebbel i OECD sier at verdensøkonomien står midt i sin dypeste og mest synkronisere resesjon i vår tid på grunn av den globale finanskrisen og at den forverres av kollapsen i verdenshandelen.

Alt gjøres nå for å forhindre en gjentagelse av den store depresjonen på 1930-tallet. Det er slike tiltak lederne for G20 skal forsøke å finne ut av og enes om under møtet i London.

Og det haster. I Norge har vi så vidt begynt å merke ringvirkningene av den globale finanskrisen, og det er industrien som første begynte å blø. Tradisjonsrike bedrifter med hjørnestensfunksjon forsvinner fra lokalsamfunn. I Norge er et av de siste ofrene Norema kjøkken på Jevnaker.

Men Norges situasjon er heldig sammenlignet med våre naboer i Øst. Sverige vil i løpet av neste år ha en arbeidsledighet på 12 prosent. Over en halv million svensker vil være uten jobb. Sverige, sammen med mektige Japan, vil begge få en økonomisk vekst på minus fem prosent. Det er dramatisk.

G-20 lederne famler i blinde og forsøker å enes i London. Obama er mannen som viser USA fra en helt annen side. Med kløktig diplomati og et våkent øye sørger han for å ha samtaler på tomannshånd med Russland og Kina. De europeiske lederne demonstrerer svakt samhold i Europa nok en gang. Frankriskes president Nicolas Sarkozy truer med å forlate møtet hvis det ikke kommer konkrete resultater derfra. Tysklands statsminister Angela Merkel sier hun støtter Sarkozys synspunkt, skriver VG.

På dagen for møtets begynnelse er det mye som tyder på at alliansen mellom Tyskland og Frankrike er sterk. Dagbladet siterer utsagn de to har gitt til en radiokanal, og det er lite som tyder på at verken Sarkozy eller Merkel er villige til å inngå kompromisser de ikke står inne for.

Det er dårlige nyheter for Frankrike og de andre landene i Europa, ettersom det er den store tyske økonomien som finansierer mest i EU. Samtidig fortsetter opptøyene utenfor Londons murvegger.

Demonstranter slåss med politiet og kravene om en ny økonomisk verdensorden gjaller gjennom de historiske gatene. Lederne famler i blinde, mens verdensøkonomien forverres for hvert sekund. Det er mange tegn i tiden som sier at hele det kapitalistiske systemet slik vi kjenner det virkelig er i ferd med å kollapse.

På en av Londons kirkegårder, Highgate Cemetery, ligger Karl Marx.

Kanskje han smiler skjevt akkurat nå.

Det er først når virkelig mange flyktninger omkommer samtidig at vi letter litt på øyenbrynet i det rike nord. De daglige drukningstragediene er det kanskje ingen som kjenner til engang.
Fattigdom, fortvilelse og desperasjon driver mennesker fra det fattige sør til det rike nord.

Italia merker problemet godt. FNs høykommisær for flyktninger UNHCR har gjentatte ganger kritisert Italia for internering av asylsøkere og flyktninger. Italia på sin side varsler innstramminger i et allerede strengt regime, men siden landet ligger såpass langt sør i Middelhavet vil de også få et større flyktningeproblem enn mange andre land.

Mellom Marokko og Spania er Gibraltarstredet på det smaleste kun 15 kilometer. Men det er et univers mellom de to landområdene. Fra det fattige Marokko er det tusenvis av flyktninger som har prøvd å ta seg over stredet til en antatt bedre fremtid i Europa. En antar at minst 4000 har druknet i løpet av de siste fem årene, kun i dette stredet.

På Kanariøyene og fastlandet i Spania blir de overlevende henvist til leire og så blir de transportert tilbake til Afrika og sluppet ut bak et høyt piggtrådgjerde i de spanske enklavene i Marokko, men da på Afrikansk side av gjerdet. Amnesty har tidligere rettet kritikk mot påstått bruk av vold i slike tilfeller.

Asyl og flyktningestrømmen fra det fattige sør til det rike nord vil ikke avta i årene som kommer tvert imot. Katastrofene vil øke i omfang og antall, selv om mange av de som frister skjebnen er fullstendig klar over at de risikerer alt. Men det skremmer nok ikke, når de ikke har noe å tape.

Hvis flommen av flyktninger fra Afrika skal bremse må det være gode grunner for at disse menneskene skal velge å bli i landene sine. Afrika må utvikles økonomisk og gale diktatorer som Mugabe må pågripes og fjernes.

Afrikas rikdom må forbeholdes Afrika. Europeere har stjålet nok rikdom fra det Afrikanske kontinent.
Dessverre ser det ut til at de pågående og kommende klimaendringene vil gjøre dette arbeidet enda vanskeligere. Mer tørke og flere oversvømmelser vil ødelegge enda mer land og samfunnsstrukturer og flere mennesker vil bli drevet på flukt. Menneskets andre emigrasjonsbølge fra Afrika har startet.

Finanskrisen har gjort at det rike nord er blitt enda mer opptatt av sin egen nesetipp, og dette vil antagelig fortsette lenge etter at vi eventuelt har kommet på høyden igjen. Det hjelper i alle fall ikke på problemene i Afrika. Her må alt sees i en større sammenheng, men det er nok ikke like lett.

”Vi angriper bare militære mål”. Israels forsvarsminister Ehud Barak uttaler ifølge Time Magazine at den israelske hæren er blant de mest moralske som er. Nylig har Human Rights Watch kritisert Israel for krigsforbrytelser siden de har brukt ulovlig hvitt fosfor over tett befolkede områder.

Israel bestemte seg for å “undersøke påstandene” om at de militære hadde begått forbrytelser under Gaza-massakrene, og i The Jerusalem Post den 30.mars kan en lese at militærlederne har avsluttet saken og avfeiet dem som rykter! Du snakker om troverdighet som “komiske Ali”.

For å sitere fra Dagbladet:

”…For å markere at harde treningsperioder eller rekruttopphold er ferdig, smykker (Israelske) soldater seg med trøyer med motiv av døde barn, gråtende mødre, våpen rettet mot barn og nedsvidde moskeer”. Dagbladet.

Og avsløringene fra menneskerettighetsekspertene hos FN vil ingen ende ta. 24. mars skriver Dagbladet og VG om hvordan den israelske hæren brukte et 11 år gammelt palestinsk barn som “levende åte”. Barnet ble brukt som et levende skjold!

VG skriver (sitat):

“FNs spesialrapportør i de palestinske områdene, Richard Falk, slår i en fersk rapport til FNs menneskerettighetsråd fast at Israels krigføring mot den tett befolkede Gazastripen var ulovlig, innebar brudd på menneskerettighetene og mulige forbrytelser mot menneskeheten.”

Webredaktør lette etter illustrasjonsbilder, men de var så grusomme at jeg valgte å ikke vise noen av dem, selv med sensur. En liten gutt på kanskje to år ligger med et spørrende blikk ved siden av to andre barn. Gutten har to store kulehull i brystet. Barnet ved siden av ham er neppe mer enn et halvt år. Babyen har øynene lukket og ansiktet tilsmurt med blod, toppen av hodet er dekket til, antagelig fordi det er skutt i stykker. Ved siden av babyen ligger en jente på kanskje 4-5 år. Skutt i filler. Det er ikke rart at foreldrene til disse barna gjerne blir selvmordsbombere. Barna deres er skutt i filler. En eller flere soldater fra Israel har bevisst siktet på dem og trykket av, vel vitende om at de drepte små barn.

www.youtube.com/watch?v=vY_rr3h0j84

Videre sitat fra Dagbladet:

”En trøye for skarpskyttere har teksten «Better use Durex» (et kondommerke, journ. anm), ved siden av en død, palestinsk baby hvor moren gråter ved barnets side”. Dagbladet.

For litt siden sa den israelske statsviteren og forfatteren Manfred Gerstenfeld at Norge er den mest antisemittiske nasjonen i Europa, og at nordmenn er barbariske.

Det spørs hva den tenkende verden kommer frem til når det gjelder å markere hvem som er barbarisk og ikke. De som ensidig taler Israel sak bør tenke seg litt om.

Israel ble skapt av den samme organisasjonen hvis institusjoner Israel bombet i Gaza og Libanon. Israels politiske og militære ledere og store deler av hæren må granskes for brudd på menneskerettighetene og folkeretten. De ansvarlige for disse avskyelige handlingene må straffes.

Det er på tide FN sender en stor hærstyrke for å forsvare Palestinerne mot videre nedslakting. Det haster.

Nei, det er IKKE antisemittisme å påpeke disse grusomhetene!

Lite sannsynlig. Årsaken til sabelraslingen og tønnerullingen er åpnebart et svar på NATOs ekspansjonsplaner østover. Samt den eventuelle utplasseringen av rakettskjold i Tsjekkia og Polen.

USA ønsker å innlemme Ukraina og Georgia i NATO. Eller rettere sagt: Bush-administrasjonen ønsket å innlemme Ukraina og Georgia i NATO. Lokalt er det liten begeistring for ideen. Heller ikke i Europa er det stående ovasjoner for et slikt forslag.

I Tsjekkia er det sterk motvilje mot eventuelle amerikanske anti-missil installasjoner. Det er helt åpenbart at Russland har all grunn til å være irritert over et eventuelt rakettskjold helt innpå egne grenser. Det er åpenbart at dette utelukkende har til hensikt å provosere Russland. Det er ingen andre land i nærheten som har atomvåpen, med unntak av Pakistan og Israel.

Det er grunn til å anta at Russlands klare ordlag er en hilsen til haukene i USA om å skrinlegge det såkalte rakettskjoldet og den videre ekspansjonen av NATO. Alle husker hvilke reaksjoner som avstedkom da det var planlagt å ilandsette atomraketter på Cuba. Så nær 3 verdenskrig har vi ikke vært før. Det er derfor berettiget at også Russland føler harme, provokasjon og trusler fra de planlagte tiltakene. Hva skal de være godt for? Ingenting.

Heldigvis er Bush historie. Sammen med sitt ekstreme og fundamentialistiske maktapparat. Obama er en fornuftig mann som nok vet at USA har andre ting å bruke penger på og slett ikke har råd til et nytt rustningskappløp. Dessuten ser han ingen grunn for å provosere Russland. Russland kan derimot være en viktig alliert for ham siden de faktisk har løpende dialog med Iran.

Denne stormen vil nok gi seg. Alt Obama trenger å gjøre er å fortsette å herske like klokt og intelligent som han har gjort hittil. Det er håp for verden.

Til slutt ble han selv skutt og drept av politiet.

I september i fjor drepte den 22 år gamle finske Matti Juhani Saari ni medelever og en lærer før han begikk selvmord. I februar i fjor ble fem drept og 18 såret da 18 år gamle Steven Kazmierczak gikk bananas i North Illinois i USA. I november 2007 drepte 18 år gamle Pekka-Eric Auvinen 8 medelever og lærere før han drepte seg selv.
I april 2007 dreper Seung-Hui Cho 32 mennesker i Virgina før han dreper seg selv, skriver VG i en oppsummering.

Seung-Hui Cho besitter den tvilsomme æren av å ha forårsaket flest dødsfall i en skolemassakre.

Men hva i klodens navn er det som skjer i hodet på ungdommer som går til et slikt skritt? Alle skoleelever har vel med tiden tenkt både dette og hint om medelever og lærere. Men å ta skrittet dit hen at de virkelig går til anskaffelse av våpen og BRUKER disse mot medelever og andre – det er totalt ubegripelig.

Det er helt åpenbart at vi snakker om seriøst forstyrrede ungdommer. Kanskje utløsende faktorer kan være at de føler seg som tapere, at forhold har tatt slutt, at de har bevitnet opprivende situasjoner i familielivet. At deres eneste måte å kompensere for dette er ved å udødeliggjøre seg selv ved å begå unevnlige handlinger.
Kanskje vi snakker om generasjoner med ungdom som ser det eneste meningsbærende punktet i tilværelsen å endelig være deltagere i et reality-show, et show hvor det er de som styrer premissene og utkommet. Et show hvor de selv bestemmer hvordan de skal dø, og når.

Hva kan gjøres?
Det er helt åpenbart at dette fenomenet neppe hadde bredt slik rundt seg hvis det ikke hadde vært for de første ”normgivende” massakrene i USA.
Kanskje vi er kommet dit hen at foreldre og skoleverk og myndigheter virkelig er nødt til å sette foten ned og lære barn GRENSER allerede fra småbarnsalder av. At de må innprentes at enhver aksjon skaper en reaksjon. At det finnes intelligente måter å løse konflikter på.

Ungdom sloss i gamle dager også. Men når den ene ga seg, da var slåsskampen over. Nå er det ekstremt voldelige elementer blandt oss som sparker de som ligger nede. De sparker og hopper på hodet deres! Slike voldsforbrytelser burde automatisk føre til minimum 10 års forvaring.

www.youtube.com/watch?v=DBnKX7nspSM

I selvrealiseringens tidsalder er individets frihet så til de grader pervertert elsket og forgudet at det overhodet ikke finnes noen barrierer. Det er kanskje på tide å gire ned noen hakk nå, og stille noen grunnleggende spørsmål: Er det på tide å innøve og utøve disiplin? Må mobbing slås hardt ned på? Må ungdom evalueres psykologisk årlig? Må foreldre bruke tid sammen med barna sine og gi dem både utfordringer og oppgaver de både klarer og ikke klarer å mestre? Må foreldre og barn rett og slett snakke sammen?

Det er betimelig at det bare er gutter som står bak massakrene. Det er farlig lett å konkludere, men en av årsakssammenhengene synes skremmende klar: Gutter gjør det dårligere på skolen enn jenter. Gutter er i besittelse av et hormon som dominerer atferden i puberteten og tidlig ungdom. Gutter uten fremtidsvisjoner, håp og drømmer har ingenting å tape, men alt å vinne på å få alt søkelys mot seg en stakket stund, samtidig som de får hatet ut.

Å forby våpen vil ikke stoppe denne galskapstrenden. Det finnes minst like mange ulovlige som lovlige våpen. Det vil det alltid gjøre. Vi er nødt til å se inn i oss selv. Alt må gjøres for å bekjempe flere slike grusomme tragedier!

Tilhengere av dødsstraff har gjerne følgende enkle logikk: Hvis noen har drept eller skadet noen alvorlig, skal de selv bli drept eller alvorlig skadet. Til orientering er dette det samme tankegodset som herjer i Norge under vikingetid og i middelalderen. Prinsippet om ”Øye for øye, tann for tann”. Humane aspekter er derved ikke engang et diskusjonstema.

Men, hvis den som lever ved sverd skal dø av sverd, tenk da gjennom følgende: Hvem skal drepe den siste bøddelens bøddel? Skal vedkommende begå selvmord? Blodhevn i ætter førte naturligvis til at den angrepne ætt svarte med en respons, noe som igjen førte til motrespons. Aksjon og reaksjon blir selvutslettende. Hvis morderen drepes, vil ikke drapsofferet gjenoppstå fra de døde. Drapsofferet vil fortsatt bli savnet.

Dødsstraff er en statlig handling hvor staten med loven i hånd myrder en innbygger av staten. Før vedkommede blir drept, er det vanligvis ett eller flere ritualer som gjennomføres, gjerne med religiøst tilsnitt. En prest gir den siste olje. En imam leser fra koranen. I USA, som er det eneste såkalte ”vestlige” land som dreper sine egne innbyggere, er ritualet gjerne slik at den dødsdømte settes i en liminal tilstand mellom levende og død i 15-25 år før klimaks og den endelige befrielse: døden. Det kan neppe tenkes noe verre enn å sitte på ”Death row” og kun vente på når dagen for avlivingen skal skje. Denne tiden vil nok få de aller fleste til å føle døden som en befrielse.

Det perverse ritualet i USA er også slik at den dødsdømte før henrettelsen får et siste måltid. Dette er et måltid den dødsdømte selv kan velge ut fra en meny. Hva er poenget med det? Skal den maten smake ekstra godt? Enda mer perverst er det at medisinsk personell vasker området på armen hvor kanylen skal settes inn. Altså: de vasker med bomull og bakteriedrepende middel for å unngå infeksjoner. Før de setter inn en kanyle som så skal sprøyte tre doser livsødeleggende kjemikalier inn i det samme legemet.

I Kina ydmykes de dødsdømte ved å bli kjørt rundt på åpne lastebiler med plakater som forteller om forbrytelsen hengende rundt halsen. Før de føres til steinbruddet og skytes i nakken. Kostnadene for patronen belastes de etterlatte. Det spekuleres titt og ofte i at Kina selger de dreptes organer. Kina leder an som det landet i verden som henretter flest, ifølge Amnesty.

På en god andreplass kommer Iran. Her blir ofte de dødsdømte hengt, og det på den mest brutale måten. Hengingen skjer ved at de dødsdømte, gjerne flere av gangen, bakbindes og får et rep rundt halsen. Deretter heises de opp med kranbiler. På den måten inntreffer døden langsomt ved strangulering -kvelning. Tradisjonell måte å henge dødsdømte på er å drepe dem ved at nakken knekkes. Nakkehvirvlene slites over etter et kort fall og kroppsvekten sørger for å slite av forbindelsen mellom nakkehvirvlene. Slik dør de umiddelbart, fortusatt at de veier nok. I tidligere tiders England ble barn hengt titt og ofte, gjerne for å ha stjålet mat. Siden de hadde så liten vekt ble de gjerne hengende og sprelle lenge før døden inntraff ved kvelning. Det var da tillatt av ren barmhjertighet å henge seg på barnas sprellende ben for å gi dem mer vekt og en raskere død.

I Japan får ikke de dødsdømte vite dagen for avliving. De kan utmerket godt sitte isolert i flere tiår før den siste dagen plutselig opprinner. Japanske dødsdømte får ikke ha kontakt med andre fanger, de får ikke drive med hobbyer og får heller ikke se TV.

Uansett hvordan en ser det så er dødsstraff uhyre primitivt og ekstremt barbarisk.

Dere som er tilhengere av dødsstraff: Hva skal man si til de etterlatte når det viser seg at den avlivede i etterkant likevel var uskyldig for den forbrytelsen vedkommende var dømt for?

Dere som er tilhengere av dødsstraff, dere er som regel tilhørende i den mest mørkeblå korridoren av det tenkende Norge, og dere er også innbitte motstandere av innvandring, og spesielt muslimer og alt som har med Islam å gjøre. Har dere tenkt på at den sympatien dere føler for prinsippet ”Øye for øye, tann for tann” er NØYAKTIG det samme prinsipp som brukes som argumentasjon når noen fortolker og utfører Shaira-lover?

Dødsstraff og vold er en primitiv respons. En respons som ikke krever tenkning eller evnen til logisk resonnement.

Den 30.mars blir vi utsatt for overskrifter som leder oppmerksomheten mot 1.april. Avisen The Jerusalem Post har slått opp en direkte løgnpropaganda der de beskylder Kristin Halvorsen (SV) for å være jødehater og at Halvorsen under demonstrasjonene mot Israels krigsforbrytelser og forbrytelser mot Genevekonvensjonen og menneskerettighetene under Gaza-slaktingen hadde ledet en marsj og ropt “Død over jødene”, skriver TV2. Ikke lenge etter at saken ble publisert stort i Norge har avisen tilfeldigvis fjernet artikkelen, skriver Dagbladet.

Den fjerde april skriver så Dagbladet at Jerusalem Posts såkalte “kilde” i det norske forsvaret som somtaler Norges “jødefiendtlighet” overhodet ikke eksisterer. Altså: Jerusalem Post er en avis som uten skrupler sprer direkte løgn på et meget nedrig nivå. Dette mediet kan derfor overhodet ikke under noen omstendighet tas alvorlig, på lik linje med det øvrige propagandaministeriet i Israel.

Er det antisemmitisme å påpeke at det oppleves som groteskt å angripe en befolkning hvis land og liv de har okkupert og maltraktert? Manfred Gerstenfeld og Peres er sikkert oppriktig forbannet over at absolutt hele verden markerte sin avsky mot voldshandlingene mot Gaza. Det var demonstrasjoner i alle land, også for Israel hovedleverandør av våpen, USA.

Så, det er altså ikke barbarisk å drepe over 1300 mennesker på Gaza? Det er ikke barbarisk å slakte ned flyktende og gråtende ungjenter med maskinpistol? Etter at huset deres er bombet i filler med ulovlige våpen, etter at alle kvartaler er lagt i grus, etter at butikker og fabrikker er ødelagt, etter at marker og åkre er brent og ødelagt? Er ikke DET barbarisk?

Er det ikke barbarisk at over 4500 er såret som følge av Israels voldsomme krigsanslag mot et stakkars sammenklumpet overbefolket flyktningleir? Er det ikke barbarisk å forhindre sivil båttrafikk med nødforsyninger til en befolkning som blør? Er det ikke barbarisk å utestenge all internasjonal presse fra flyktningleirene de skal massakrere i? Er det ikke barbarisk å gi ordre om at alle skal drepes?

En sivil palestinsk kvinne som kanskje overlever.

- Mange av de talene som kollegaene dine holder, kan jeg bare ikke akseptere, sa Peres ifølge det israelske utenriksdepartementets hjemmesider, skriver VG.

Bevares, Israel har all rett til selvforsvar når noen angriper deres land. Men det er ikke deres land som er angrepet, det er ULOVLIG okkupert land! Israel må snarest vekk fra alt ulovlig okkupert land, all blokade må stoppes og FN må om nødvendig utstasjonere en stor internasjonal styrke på israelsk side for å stoppe videre massakrering fra israelsk side. Skjer det, stopper rakettangrepene.

Det er ikke rart at det skapes selvmordsbombere av en befolkning som har levd hele sitt liv i et fengsel, frarøvet enhver tro på fremtiden og uten noen muligheter, mens de til stadighet blir angrepet med ulovlige stridsvåpen og slektninger og barn blir drept for fote. Når alt er borte har en heller intet å tape, og da anses det naturlig nok som en seier å sprenge seg selv i luften hvis en kan få med seg en fiende eller to.

Når Israel hevder at det muligens var en Hamas-soldat nær en skole eller kirke fullstappet med livredde sivile gir det ABSOLUTT ikke noen rett til å bombe bygningen i fillebiter. DET er barbarisk og usivilisert.

Enda mer barbarisk og usivilisert er det å BOMBE FN-bygninger, det har Israel gjort BÅDE i Gaza OG i Libanon. De BOMBER den samme organisasjonen som opprettet staten Israel. De bryter folkeretten, FNs konvensjoner og FNs vedtak om frigivelse av de okkuperte områdene. Det er barbarisk og usivilisert!

Til slutt: Norge har i alle fall ikke vært så barbariske at vi har sendt statlige leiemordere til Israel for å drepe en uskyldig småbarnsfar.

Spillet for galleriet under denne prosessen var så gjennomsiktig at det ikke fantes et gram spenning.

Den 15. mars blir det klart at jagerflyet JSF blir 3 ganger så dyre som de svenske alternativene! Dette går frem i en artikkel fra NTB, publisert i Dagbladet. Norge undertegnet en kontrakt som i prinsippet gjorde oss til nikkende fjotter overfor det amerikanske flyalternativet. Dette fantasiflyet vil helt sikkert bli forespeilet enda større produksjonspriser enn dette også. Det er ikke engang sikkert at det blir bygget. Det er på tide at Norge sier takk for seg, nok er nok, og kikker på alternativene i stedet. Vi har JAS Gripen og Eurofighter som alternativer med et helt annet kostnadsbilde og dessuten produsert og servet av våre naboer i den del av verden hvor vi bor.

Eurofighter trakk seg fra konkurransen da de forstod at Norge for lengst hadde bestemt seg. Eller rettere sagt: de militære hadde for lengst bestemt seg. Det er noe underlig at JAS Gripen ikke hadde den samme kjennskapen, kanskje de hadde det, kanskje de rett og slett bare ville få frem det urimelige i hele den såkalte anbudsprosessen.

Norge trenger ikke noe langtrekkende angrepsfly for bombardering av mål på bakken. Norges funksjon som lydig spydspiss for enkelte supermakters forgodtbefinnede andre steder i verden vil bli dramatisk mindre med årene som kommer. Ganske enkelt fordi de verste haukene ikke har greid å hakke hull i hodet på Barack Obama ennå.

Finanskrisen har gjort Norges valg enda dårligere. Nå er det i realiteten lite trolig at Obama kommer til å satse på utvikling av nye ødeleggelsesvåpen fremfor å prøve å berge eget land fra konkurs.

Han har neppe lyst på en ny borgerkrig, og Obama har nok ikke den samme nikkedukkementaliteten overfor det militær industrielle kompleks som sin texanske forgjenger. Obama har sagt i klartekst at han vil styrke utdanning, helse og utvikling av miljøvennlig energi.

Obama har nå varslet Pentagon om at han har utsatt avgjørelsen om byggingen av jagerflyet F22, skriver Dagbladet. Avgjørelsen vil komme når forsvarsbudsjettet legges frem i midten av april.

Den amerikanske økonomien er allerede seriøst vingeskutt, og situasjonen vil være enda verre i april.

Det eneste som er sikkert er at alt er usikkert. Det er meget mulig at det ikke blir noe av JSF. Flyet som alltid blir dyrere og som alltid blir utsatt. Kanskje det ikke var så klokt av avvise Eurofighter eller JAS Gripen. Tross alt er Europa vår nærmeste og vår nærmeste allierte, og et sterkt forsvarssamarbeid med Sverige ville være strategisk klokt.

Den som er mest nervøs nå er nok forsvarskomiteen på Stortinget, og aller mest Jan Petersen, som ikke akkurat har fremstått som den mest JSF-kritiske, for å si det meget mildt.

Vi risikerer milliarder av bortkastede kroner på et flyprosjekt som strander på grunn av den økonomiske realiteten i verden. Kanskje like bra. Det er på tide å kikke på alternativene igjen.

Helt siden Bush lanserte sin ikke-eksisterende diplomati: ”Either are you with us or against us” forsvant verdens sympati etter at kapitalismens fallos ble kuttet i to av to passasjerfly. Det var Bush aller største politiske blemme å stille bakenden til for haukene i Pentagon og for å styrke sin fars ære ved å sørge for å invadere Irak.

USA ble kjent som en glad torturist under Bush regime.

Invasjonen av Irak var tuftet på falske premisser, og alle siviliserte land i verden gikk imot det helt åpenbare forsøket på å stjele Iraks oljeressurser og sikre oljeressursene fra Kuwait og Saudi Arabia til USA. Det var overhodet ikke noe æreskodeks i å sørge for at en 70 år gammel mann ble hengt.

USAs felttog i Irak har sørget for at minst 100 000 sivile Irakere ikke lengre lever. Under Saddam var Irak under kontroll.

Irak er en fersk stat, men hviler på det samme området som de første store kulturene i verden gjorde. Irak har ingen demokratiske tradisjoner og vil heller ikke få det. Det er klanlederne og de religiøse lederne som bestemmer. Og slik vil det forbli.

USA har også måttet betale med 4500 soldaters liv. Over 31 000 er såret. Krigføringen i Irak koster 341 millioner dollar hver dag.

Minst 4500 amerikanske soldater er døde i Irak. Over 31 000 er skadet.

Men det største tapet for USA er det selvpåførte stempelet som løgnaktige mordere og ressurstyver. Samt som en stat som utfører tortur og bryter både folkeretten, neglisjerer FNs menneskerettigheter og blåser i FN. Det er ene og alene Bush og hans administrasjons skyld. Det er dette bildet Obama nå skal prøve å rette opp. Han har verden på sin side, men dette vil ikke bli noen lett jobb.

USAs kampstyrker skal være ute av Irak innen 31. august neste år, kunngjorde Obama fredag. Kun en styrke på 35.000-50.000 soldater blir igjen i landet for å trene og hjelpe den irakiske hæren.

Obamas mål er at USA skal trekke alle sine styrker ut av Irak innen utgangen av 2011, skriver Dagbladet.

- Irak er fortsatt ikke sikkert, og vi har vanskelige tider foran oss. Volden vil fortsatt være en del av livet i Irak. For mange grunnleggende politiske spørsmål om Iraks framtid står fortsatt uten svar, sa Obama da han presenterte sin plan.

Mens antall soldater reduseres, vil USA legge større vekt på en regional diplomatisk strategi og oppmuntre irakiske ledere til å styrke den skjøre stabiliteten i landet, skriver VG.

Lykke til Obama, det kan du trenge.

Obama tok okså er knallhardt oppgjør med den forrige administrasjonen som i prinsippet la grunnlaget for USAs voldsomme nedtur: Regnskapets time er kommet, og tiden er nå inne for å ta kontroll over framtiden. Han vil ha slutt på kortsiktig tenkning i amerikansk politikk og næringsliv.

I motsetning til Bush-regimet har Obama innsett at det amerikanske skole- og helsesystemet ikke fungerer for en normalt bemidlet middelklasse og en stor og voksende klasse med sosiale tapere. Derfor vil han bruke penger på å styrke de grunnleggende tilbudene. Han vil også bruke store summer på miljø – noe som var helt utenkelig for det forrige regimet. Der Bush og co så utgifter ser Obama muligheter. Det skal han ha. Men stakkars mann, han har et hav av utfordringer og sitter med dårlige kort.

Sterkere enn noesinne
Dagbladet siterer Obamas tale: ” I kveld så vil jeg at alle amerikanere vet dette: Vi skal gjenoppbygge. Vi vil komme oss, og USA skal reise seg sterkere enn noensinne. Regnskapets time er kommet, og tiden er nå inne for å ta kontroll over framtiden, konstaterte Obama, som mente USA var ved et «historisk veiskille».

Presidenten skrøt av den nye krisepakke, og mente den vil skape millioner av jobber og sørge for skattelette hos 95 prosent av amerikanerne innen svært kort tid, skriver Dagbladet.

VG intervjuer dr. i amerikansk politikk, Alf Thomas Tønnessen, og han sier til VG: ” Obama deler mye av den samme optimismen som Franklin D. Roosevelt og Ronald Reagan, om at det skal være mulig å snu den dystre situasjonen. Det løsnet jo for Reagan før gjenvalget i 1984, og jeg tror det vil snu for Obama før 2012”.

Store problemer
USAs utenlandsgjeld er på ufattelige 10,839,526,591,486.90 dollar. 10,8 trillioner dollar.

http://www.treasurydirect.gov/NP/BPDLogin?application=np

Arbeidsledigheten på nasjonalt nivå er nå 7,6 prosent. Totalt er 11.6 millioner uten arbeid.

De store lokomotivene i amerikansk næringsliv, selve ikonene på USA og mye av identiteten til den amerikanske livsstilen, de stor bilprodusentene General Motors (GM), Chrysler og Ford sliter voldsomt. GM vurderer å søke om konkursbeskyttelse.

Krigføringen i Irak koster alene 341 millioner dollar per dag. Boligprisene i USA falt 18,5 prosent fra desember 2007 til desember 2008. I Phoenix, Las Vegas og San Fransisco falt prisene med 30 prosent.

Tilliten i det eksisterende finansielle miljøet er så å si ikke-eksisterende, og det finnes ingen risikovilje til tross for de enorme summene som er blitt til av økonomiske krisepakker så langt. I fjor høst ble en krisepakke på 700 milliarder dollar stilt til rådighet. Nylig ble nok en krisepakke på 827 milliarder dollar vedtatt.

Det skal godt gjøres å komme styrket ut av dette.

Slutt med tortur?
Obama har lovet å starte arbeidet med å forlate Irak. Det er flott, og på tide. Konsentrasjonsleiren på Guantanamo skal legges ned, og Obama har lovet å sette en sluttstrek for amerikanernes bruk av tortur.
Særlig sistnevnte blir en lakmustest på hvor sterk Obama er. Klarer han å få denne ordren til alle linjer i det meget kompliserte amerikanske krigsmaskineriet og klarer han å finne og straffe de hovedansvarlige for tortur, da klarer han det meste.

Elaine Hess heter enken som gikk til sak mot giganten etter at mannen hennes døde av lungekreft i 2997. Han ble bare 55 år gammel. Dessverre deler han skjebne med svært mange andre. Det er mer enn en milliard røykere i verden, ifølge verdens helseorganisasjon, WHO.

I land hvor befolkningen har relativt god inntekt avtar mengden røykere, mens den stiger i fattige land og i utviklingsland. Tobakksindustrien bruker store summer på å markedsføre seg i den tredje verden. Mer enn 80 prosent av verdens røykere bor i fattige land.

Det er et faktum av halvparten av verdens barn puster inn luft som er forurenset av tobakk. Hver andre røyker dør garantert av tobakken.
Hver år dør 5,4 millioner mennesker av tobakksrelaterte sykdommer! Det er HELE NORGES BEFOLKNING hvert år.
WHO beskriver røyking som en epidemi.

Måtte Philip Morris tape så det suser i høyesterett og måtte dette skape en presedens som for alltid vil knuse tobakksprodusentene og fjerne denne morderen fra planetens overflate. Alle tobakksplantasjer kan umiddelbart tas i bruk for å dyrke mat. Det trenger verden. Virkelig.

Afghanistan er ingen stat i en stats forstand. Afghanistan er flere sammensatte småsamfunn basert på klantilhørighet og landsbyer. Det er klan, slekt og lokale stammehøvdinger som bestemmer i Afghanistan. Et sentralt regjeringsapparat vil aldri klare å bestemme over hele det store og golde landområdet som danner de geografiske grensene for landet. Kanskje de kan få noe makt i hovedstaden Kabul, men aldri i regionene, provinsene og i alle klanene.
Afghanistan har vært i krig så å si konstant siden Djengis Khan og Aleksander den store. Alle er bevæpnet. Ikke nødvendigvis fordi alle er soldater, men fordi det gir trygghet og respekt å være bevæpnet.

Norge skal ikke sende flere soldater til Afghanistan. Det er et lyspunkt her på berget. Det er ikke flere soldater og flere våpen Afghanistan trenger. De trenger mat og penger. Det ville kanskje vært mulig å få til en dialog med flere stammehøvdinger og dermed flere klaner om man i stedet for våpen og død og elendighet begynte å tilføre landet store mengder mat og kapital. En ikke eksisterende infrastruktur må bygges opp. Det må bygges levelige boliger.

Provinsene må utvikles, de må få mat i butikkene, medisin hos legene og penger til å kjøpe dette for. Da har man kanskje noe annet å leve for enn å hevne alle de som nå blir drept i FN og USA-regi. Man vinner ingen tillit med å bombe landsbyer fra lufta, for etterpå å avfeie det med at det var en soldat i den landsbyen, eller en ”fiendtlig stridende”, som Bush villa ha sagt. Det holder bare ikke å jevne bolighus med jorden og utslette familier av den grunn.

Afghanistan trenger et mer formelt justisapparat som kan bidra til å sørge for at goder tilfaller alle og ikke havner utelukkende under stammehøvdingenes vold. Det er en stor grunn til å anta at befolkningen i Afghanistan vil foretrekke å spise seg mette og ikke fryse i hjel og ha mulighet for en fremtid, fremfor å krige i et goldt ørkenlandskap. Taliban vil få det adskillig vanskeligere med å rekruttere klaner hvis det finnes et alternativ for å overleve.

Med mer soldater følger mer vold og død. Vold avler vold. Det primitive instinktet om ”øye for øye og tann for tann” er ikke annet enn ødeleggende. Hvem skal henrette den siste bøddelens bøddel?

Etter å ha kjøpt opp Saab ville GM at produksjonen skulle baseres mer på å bruke deler fra andre biler. Saab ble mer lik andre og mistet mye av egenarten og sjelen sin. GM har visstnok tapt rundt 20 milliarder på Saab siden 1990-tallet, melder Dagbladet. Nå har GM stilt ultimatum, egentlig til den Svenske regjeringen. De vil ha 5 milliarder på bordet for ikke å kvitte seg med Saab umiddelbart.

Opposisjonen i Sverige mener at Regjeringen må tre støttende til. Men det hjelper fint lite. Det er lite som tyder på at de mange tusen ansatte i Saaab-konsernet vil ha noen jobb å gå til om litt. Tragisk, spesielt for Trollhättan, som har bygd hele lokalsamfunnet rundt fabrikken. En eventuell konkurs for Saab vil også påvirke underleverandører og en rekke andre foretak, og det spekuleres i at flere enn de 4100 ansatte i selve konsernet vil miste jobben. 3700 av disse jobber i Trollhättan. Også norsk leverandørindustri vil merke dette.

GM vil ikke fortsette å eie Saab, og de ansatte får trolig ingen hjelp fra regjeringen. Saab kan bli historie, og Sveriges arbeidsløshet vil stige ytterligere.

Kanskje Saab ikke vil være lønnsomme før på lang tid, men hvor store kostnader vil ikke den svenske staten få ved å skyve mange tusen ut i ledighet og usikkerhet?