Det er estetisk forkastelig
Mast(odont!!)er! på opptil 45 meters høyde med tunge, hengende kabler er estetisk sett en katastrofe. Hardanger rommer noen av de mest naturskjønne og nasjonalt kulturhistorisk mest skattede landskap. Den kulturhistoriske og estetiske kvaliteten av disse landskapene vil forringes ekstremt ved en slik landskapsmessige barbarisk voldtekt.

Det er sikkerhetsmessig galimatias
Det sier seg selv at det ikke er smart å klatre i høyspentmaster. Men det blir gjort likevel, med fatale konsekvenser. Master i slike voldsomme høyder kan også være forlokkende for ekstremsport-utøvere.
Slike ledningsnett vil også begrense den frie utfoldelsen for f.eks fallskjermhoppere, hangglidere etc.

Det er taktisk idioti
Hvis Norge igjen skulle bli utsatt for et fiendtlig angrep, enten fra eksterne eller fra interne aktører, vil det ikke medføre store taktisk utfordringer å lamme hele regioner og landsdeler totalt. Det er bare å sikte seg inn mot mastene. En liten sprengladning, og strømforsyningen er borte. Gone. Uten strøm er vi fullstendig maktesløse og i prinsippet overvunnet og utradert.

Det er sårbart
Masto(odont!!)er på 45 meter med dertil hørende tunge høyspentkabler i høyfjellet er de perfekte lyn-mottagerne. En ting er overspenningssjokkene, en annen ting er den potensielle brannfaren. 420 000 volts kabler har potensial (!) for å lage et skikkelig u-kalibrert gnistregn.

Det båndlegger areale
Høysptenmaster gjennom skoger krever et bredt avvirket belte langs traséene. Hvis ikke kan trær risikere å komme borti kablene under stormer, med påfølgende strømbrudd og fare for branner. Denne avvirkningene slites det allerede i dag med å opprettholde, og med nedgangen i antallet skogbrukere i Norge ser det bokstavelig talt mørkt ut for fremtiden. Skog har nemlig den egenskapen at den vokser.

Alternativet
Vi er helt avhengig av fremføring av kabler. Enten det er strøm eller bredbånd, metall eller fiber. Men det er overhodet ingen selvfølge at kablene skal dingle på master over bakken. Mon tro om det hadde blitt et ramaskrik hvis bredbåndsaktørene skulle hengt opp alle kablene sine! Men neida, de graver dem ned. I merkede grøfter og i varerør.
Kabler lagt i bakken (eller nedsprengt i fjell):

* lager definitivt mindre sår i landskapet.
* er ingen konkret trussel verken mot mennesker eller dyr eller natur
* er vesentlig vanskeligere å ramme med sabotasje eller direkte angrep
* er vesentlig bedre beskyttet mot lyn
* er relativt enkle å vedlikeholde

Så hvorfor i klodens navn gjøres da ikke dette med samtlige høyspent-traseer i Norge? Er det for dyrt? Er det VIRKELIG det – hvis en ser alle kostnadene i sammenheng? Kan det dokumenteres skriftlig? Og da mener jeg ALLE kostnadene i sammenheng? Her må det også tas høyde for at kraftselskapene i Norge, som er sikret monopol på vårt felles eide vann og som årlig håver inn milliarder på milliarder definitivt selv burde bære deler av kostnadene fremfor å skyve alt på de stakkars utpinte kundene sine.

Kanskje det har en sammenheng med at det tar lengre tid å sprenge seg nedover i fjellet for å lage kabelgrøfter? Gjør det virkelig det?
Eller, skyldes det at det medfører tekniske utfordringer å legge kabler på fjord- og innsjøbunner? Neppe, da hadde vi ikke hatt den offshoreindustrien vi har i dag.

Slik saken er nå kan det foreløpige fremtidsscenariet utartes slik:

Vi får luftspente høyspentlinjer over Hardanger. Bergen får bedre strømtilførsel. Ap. får all ”ære” for kraftlinjene. Ved neste valg får vi et blåbrunt regime.
Deres politikk vil medføre kommunal armod i særklasse. Kommunene vil kompensere for manglende penger ved å gebyr- og skattelegge innbyggerne maksimalt. De kommunene som har kraftlinjene vil ilegge eller øke eiendomsskatt for linjene (eiendomsskatt for verker og bruk). Kostnadene for dette vil gå tilbake til generelle økninger i nettleie for alle.
Eksporten av strøm vil øke grunnet flere og bedre linjer. Strømprisen i Norge vil øke. Vindmøller blir ikke bygget fordi de er ”estetisk skjemmende”, og det blir garantert støttet av de blåbrune. Med økte strømpriser og enda større avhengighet av svensk kjernekraft vil de siste restene av åpne vassdrag i Norge bli bygget ned. Grunnet den store nedtappingen sommerstid for å selge dyr strøm til Europa, blir vannmagasinene ved hver høst proklamert med en fyllingsgrad som er alt for liten – og dermed blir det duket for rekord-dyr strøm hver eneste høst og vinter.
Norges nasjonalskatter blir såpass estetisk forringet at turistnæringen vil oppleve store bølger av konkurser, med de ringvirkningene det får for allerede meget hardt prøvede kommuner.
NAV vil bli Norges desidert største vekstbedrift. ROBEK-lista vil dekke flere A4-sider, og svært mange kommuner vil bli fraflyttet samtidig som atter andre kommuner blir slått sammen. Nær-demokratiet vil dø ut, og det politiske engasjementet blant nordmenn vil gå over fra deltakelse til apati og etableringen av ekstreme ut-grupper, av den typen vi finner i midt-Sverige og USA (organiserte krypskyttermiljøer, Ku Klux Klan etc.).

Anbefalte nettsteder:
Bevar Hardanger
Stopp kraftlinjar

Obama er fly forbanna når strender blir ødelagt og det maritime livet ødelegges. Turistindustrien taper masse penger, og BP oppretter fond for å betale for de direkte økonomiske konsekvensene blant annet turistindustrien opplever. Advokatindustrien gnir seg i hendene, for i USA er det big business å saksøke for milliarder, for eksempel hvis en har drukket av av kaffekopp og deretter brent seg. Det er derfor det står “Caution Hot” på alle kaffekopper fra MacDonalds. For å unngå nye hundrevis av millioner dollar i erstatning til folk som finner ut av kaffen er varm.

Samtidig er det slik at USA i særdeleshet er ekstremt avhengig av hver eneste dråpe olje. USA er den desidert største forbrukeren av fossile brensler. “Frigjøringen” av Kuwait og senere Irak var handlinger som var helt nødvendig for å sikre en fortsatt stor og billig oljetilgang til USA.

I Norge er vi helt avhengig av hver eneste dråpe olje vi får tynt ut av nordsjøen. Vi er netto eksportører av olje. Oljen er grunnlaget for vårt velferdssamfunn og vil også sikre oss i fremtiden. Uten olje og gass hadde Norge vært et bedrøvelig, fattig samfunn. Takket være et funksjonellt statsapparat og dyktige innovatører sikres store deler av overskuddet fra oljeutvinningen i oljefondet. Pengene går til nasjonen, og ikke et knippe sterkt overbetalte ledere. Som f.eks sjefen i Esso (Exxon) som i 2010 gikk ned i lønn, med kun 2,2 millioner dollar i lønn og kun 2,4 millioner dollar i bonus. Arme mann.

Det er et faktum at Norges befolkning eldes. Siden vi er så rike, lever vi også betydelig lengre. Vi snakker altså om en fremtidig geriatrisk befolkning som kommer til å trenge betydelig helsestell i laang tid. Dette koster penger. Mye penger. Faktisk mer penger enn hva oljefondet har. Hva gjør vi så?

Våre lagre av fossile verdier er i ferd med å tømmes. De vil før eller senere gå tomme. Så enkelt er det. Når den siste dråpe olje er hentet ut fra nordsjøen, og den siste gassflammen er sluknet, da er pengemaskinen klar for skraphaugen. Det er krise. Vi har nemlig ikke noen nye pengemaskiner.
Løsningen da er å utsette den finansielle døden. Og den eneste løsningen da er å bore i barentshavet. Altså, flytte oljevirksomheten nordover til tidligere jomfruelige havbunner, havbunner som ellers kun er herpet av bunntråler og kongekrabber. I nordområdene – og helt opp til nordpolen, er det sannsynlig at det finnes godt med olje og gass i havdypene. Dette er siste rest av nasjonalskatten, og spørsmålet er ikke om, men når vi skal hente ut dette.
For hvis ikke vi gjør det, er det nok andre som kommer til å gjøre det. Verden kan nemlig ikke gå tom for olje. Vi er for avhengig av den.
Konsekvensene for miljøet vil nok spille vesentlig mindre rolle når argumentene blir lagt frem. Alternativet er nemlg å gå nasjonalt bankerott og ikke lengre ha råd til å stelle vår geriatriske befolkning.

Det er derfor svært sannsynlig at det ikke er lenge før det er full lete-og produksjonsaktivitet langs absolutt hele den norske kontinentalsokkelen. Siden enkelte havdyp er så og si bunnløse, er det en viss fare for at katastrofer ala BP kan skje også hos oss. Alle vet utmerket godt at fauna og dyreliv nordover langs kysten er svært sårbart. Likevel, virkeligheten vil kunne ramme oss med et såpass kraftig håndslag at det denne risikoen rett og slett nedklassifiseres. Vi vil ikke snakke om noen miljøkatastrofe den dagen ulykken inntreffer, men om et “uhell”. Ettersyn, kontroll og avdekking av kritiske feil og mangler som kan føre til utslipp – det blir ikke prioritert. Og det er simpelthen fordi vi ikke kan leve uten olje.

Siden Norge har et såpass høyt lønns- og kostnadsnivå har ikke norsk industri så mye vi skulle ha sagt på verdensmarkedet. Når vi blir utkonkurrert på pris – da er vi utkonkurrert. Det er hovedårsaken til at så mye av norsk industri forsvinner. Norsk fisk selges i bøtter og spann, men inntektene fra dette kan aldri måle seg mot oljeinntekter. Oppdrettsanlegg, kystlinjer og dyreliv vil nok uansett være underprioritert olje og gassproduksjonen på norsk sokkel. Når det store utslippet kommer, vel, da kommer det. Det er en risiko vi er dømt til å leve med. At klimaet endres som følge av forbrenningen av fossile brensler er et begredelig faktum, men ikke et argument sterkt nok for å stoppe oljeutvinningen og letingen etter mer olje. Vi kan klandre amerikanerne for å være stoforbrukere av fossile brensler, men vi glemmer da at vi er storprodusenter av fossile brensler. Vår olje har jo ingen verdi hvis den ikke kjøpes og forbrennes.

Politiske idealister vil tolke et slikt bombastisk utsagn som det rene sludder. Det er fint. Vi trenger idealister. Men, idealistene kan være idealister rett og slett fordi vi har råd til at de kan være det. Og det er fordi vi har en stor sparegris som heter oljefondet. Den dagen det er slutt, vil ikke idealistene lengre få noen statsstøtte. Det er ikke sikkert vi har et statsapparat engang.

Den realpolitiske virkelighet er slik at vi må pumpe opp alt som finnes av olje og gass og sylte ned disse pengene. Kanskje noen promiller av disse pengene kan brukes til forskning for å etablere andre måter å overleve på når oljen er borte. Men før den tid, må hver dråpe olje opp. Det tar ikke slutt før hele kontinentalsokkelen er gjennomhullet som en sveitserost. Garantert.

Samtidig med at det kommer frem at Israel sender atomubåter til Persiabukta (Israel har jo ikke atomvåpen) så presterer de å sende kommandosoldater for å borde og drepe mannskap i internasjonal sivil båttrafikk i internasjonalt og palestinsk farvann! Det er ekstrem priatvirksomhet som er betydelig verre enn piratvirksomheten utenfor Somalia. De dreper i alle fall ikke de sivile mannskapene. Det gjør Israel.

Og det gjør de for å forhindre at et okkupert, utsultet, utbomber og ødelagt nabofolk skal få livsviktige forsyninger av mat og medisiner. Med den perverse og smakløse “begrunnelsen” at lastene kunne inneholde våpen. For noe sludder! hvis de hadde BEDT om å få komme ombord og se på varene ville det kommet for en dag at tesen om at dette var en kamuflerrt våpenlast var basert på ren skjær løgn. Israel er vant til å ta seg til rette, leiemordere fra Mossad herjer over hele verden.
Og hva sier vår statsminister? Jo, i diplomatiske ordlag sier han at dette er “uakseptabelt.” Det er feil. Det er ikke uakseptabelt, men det er en krigshandling mot den sivilisterte verden. Israel har angrepet sivil sjøfart. Utenriksminister Jonas Gahr Støre sier han er sjokkert over Israel. Sjokkert er også relativt svakt.

Dette må få alvorlige og dyptgripende konsekvenser! Alle sivilisterte land bør i første omgang svare med å kaste ut samtlige israelske diplomater. Deretter må det innføres streng eøkonomiske sansksjoner mot regimet, sanksjoner som overhodet ikke bør bli løftet før Israel oppfyller samtlige av de krav FN har stilt til landet i årtier. Krav Israel rett og slett driter i. Krav fra den samme organisasjonen som skapte staten Israel.

Det er åpenbart også på høy tid at FN rykker inn i Israel og frigjør det palestinske folket og oppretter permanente baser i landet. De skyldige for piratvirksomheten og de brutale drapene må straffeforfølges i den internasjonale domstolen i Haag.

En får virkelig håpe at Storbergets ordre til den dømmende rettskraft i Norge slår inn for full tyngde overfor dette søppelet. Døm svineriet til lovens strengeste straff, og sørg aller helst for at søpla får sone i sine respektive hjemland. Videre må søpla for all fremtid nektes å komme nær grensen til Norge. I så fall vil de være å betrakte som fredløse. Det finnes ikke en eneste tenkende nordmann som ønsker slikt svineri i landet vårt.

Havner de i norske fengsler får en virkelig håpe at det opplyses i allmøte hvorfor svineriet er satt inn, slik at de virkelig kan få den behandlingen de fortjener.

Oppdatert 18.02.2009: Nå har meningsmålingene samlet seg i bånn, KrF er faktisk UNDER sperregrensen, skriver VG og Vårt Land. Men Høybråten går nok ikke, det kan jo ikke være verken han eller mørkefølget hans som har ført KrF vekk fra den politiske agenda!? Eller…?

For folk flest, og det er dessverre også der KrF er nødt til å finne velgerne sine, fremstår KrF som en vond dunst fra middelalderen. Det kan virke som om dagens ledelse har iført seg de mørkeste kjortlene og tatt frem Heksehammeren og lansene fra korstogsridderne. De vil innkapsle, forsegle og spikre igjen kista på KrF-lokket. Hvis det ikke finnes like mange tungsinnede og erkekonservative ultrakristne velgere der ute som de ønsker, ja da får heller begravelsen finne sted i stillhet. Som det heter seg i disse dager.

Nå er det til og med flere relativt sentrale KrFere som truer med å trekke seg på grunn av de frimodige ytringene til Hansen. For folk flest er hennes utsagn opplagte selvfølgeligheter. Varaordfører Aud Kvalbein i Oslo KrF ber Linda Austnes og alle andre som vurderer å melde seg ut av KrF på grunn av den diskusjonen som Inger Lise Hansen har satt i gang, om ikke å melde seg ut. Hun mener at KrFs grasrot representerer det motsatte syn av Hansen, skriver Nationen.
Mon det? I så fall er denne grasrota i sterk forvitring. Ganske enkelt fordi en slik middelaldersk og fordømmende kjønnsmessig apartheidpolitikk og blinde motstand mot det samfunnet vi faktisk lever i overhodet ikke er liv laga. En slik samfunnside forsvant rundt den industrielle revolusjon.

Dagfinn Høybråten har utrettet en spesiell bragd som politiker: Han tvang røyekeloven på folket, og har med det åpenbart reddet svært mange liv, både eksisterende og kommende. All heder for det! Men hans øvrige bragder, som stort sett har gått på å forfekte en mørk verdikonservatisme bygd på religiøse forestillinger fra en annen tid, har ikke gjort annet enn å besgle KrFs skjebne. De er blitt en REN ANAKRONISME.

KrF må vedkjenne seg følgende sannheter:

1. Formynderstaten har gått av moten.
2. Barnehagebehovet er uutømmelig. Kontantstøtte trengs ikke.
3. Selv om det ikke er polutsalg i kommunen, drikker folk. Derfor må det være utsalg i alle kommuner for fremdeles å ha en viss kontroll over folkets alkoholkonsum.
4. Kirkene er så og si tomme alle dager. Kirkegjengere er de som snart uansett skal i evig horisontal stilling.
5. Teokratier og ekstreme fundamentalistiske religiøse regimer har virkelig gått av moten.
6. Homofile og lesbiske er mennesker med akkurat de samme rettighetene som alle andre mennesker. Legning er legning, ferdig med det.
7. En meget stor majoritet av verdens befolkning ser mildt sagt med ublide øyne på Israels apartheid-regime og deres gjentatte og uendelige brudd på menneskerettighetene, folkeretten og FNs resolusjoner. Israel har ikke blankofullmakt til å gjøre som det Hitler gjorde mot jødene. Og det vekker ikke spesielt stor sympati når en regjering sender leiemordere til andre land, som f.eks til Norge.
8. Religiøs indoktrinering av barn anses som hjernevaskelse og en forbrytelse blant det store flertallet av tenkende mennesker.
9. Helvete har gått av moten.
10. Norge vil (heldigvis) aldri bli så hjernetomt som bibelbeltet i USA.

Mye tyder på at KrFs leder nekter å innse hvilken sump partiet sitter i. Det hjelper ikke å ha en hjerteformet logo rundt et partisymbol som offentlig fremstår som segregerings- og fordømmelsespartiet. KrF vil, hvis det fortsetter med middelalderpolitikken sin, med stor sikkerhet aldri mer kunne sette sine engleføtter i regjeringskontorene.

Enhver står seg selv nærmest. Det ligger åpenbart i menneskets natur. Trist, men sant. Klima-møtet i Køben var ikke annet enn et stort, artig, internasjonalt julebord.

En eventuell uttalelse fra klima-toppmøtet vil kun ha som hensikt å innkalle til neste års julebord, et litt varmere julebord enn dette årets julebord. Det sørger blant annet store land som Kina for. Og ved neste års julebord har alle de rike landene begynt å betale mer på alle pengene de har lånt dette året for å stabilisere et skadet næringsliv, og da sitter betalingsviljen vesentlig lengre inne.

Konklusjonen er jo åpenbar. Naturen får ordne opp selv. Og det vil den gjøre.

Det mangler ikke på vyer og visjoner i forbindelse med klima-toppmøtet i København. ”Alle”, i hvertfall –relativt mange- er smertelig klar over at menneskeskapte klimaendringer faktisk skjer, og fører til globale klimaendringer. I beste fall klarer vi å begrense temperaturstigningen til 1,5-2 grader celsius frem til 2050. I verste fall kan vi få en temperaturøkning på 4 grader celsius i løpet av hundre år.

Siste nytt fra Klimamøtet i København er at Gro og Støre legger frem en rapport som viser til at havnivået kan stige fra 1-2 meter i løpet av dette århundret grunnet økt avsmelting av snø og isbreer. Det er et ekstremt illevarslende tegn for alle verdens storbyer lokalisert ved kysten, og ikke minst for land som Nederland, Danmark og en rekke små øystater, som risikerer utslettelse. En stigning på to meter er ille nok, og enhver kan tenke seg følgene ved økt ekstremvær, springflo, orkaner og det som verre er. Alt som følge av global oppvarming.

Slike temperaturendringer i den nære fremtid høres –for mange nordmenn- forlokkende ut. Hvis endringene kun hadde gjeldt isolert for oss som bor her i det kalde nord ville det utvilsomt vært en fordel. Vi ville blant annet ha brukt vesentlig mindre energi på oppvarming for ikke å fryse ihjel. Vi ville fått en betydelig lengre vekstsesong og en bedre kollektiv sinnsstemning.

Vi ville også ha fått en eksplosiv vekst i skadelige mikroorganismer i form av sopper og bakterier, og skadeinsekter som barkbiller. Samt potensielt flere farlige insektarter og nye dyr i faunaen. Løvtreskogen ville vokst dramatisk og gjengroingsproblematikken ville bli et alltid tilstedeværende moment. Skogen og landskapet vårt vil bli dramatisk påvirket.

Mindre snø i fjellene ville også føre til mindre vanntilsig i vannmagasinene og mindre og dyrere strøm. Kanskje dette hadde kompensert seg med lavere strømforbruk og mindre kraftkrevende industri (industridøden vil bare vokse fremover i Norge, og det vil frigi store mengder bundet kraft).

Men så var det det begredelige faktum at temperaturøkningen måles i et snitt over hele planeten vår. Temperaturøkningen gjelder over alt. Det vil føre til mulige endrede havstrømmer, endringer i vindforholdene, endrigner i nedbørsmønster, økt avsmelting av isbreer til lands og til sjøs, ekstrem ørkenspredning, omfattende tørke og hungersnøder, ekstrem eskalering i totalutryddelsen av arter til sjøs og til land (fisk er ekstremt tilpasset spesifikke temperaturer) og garantert store og eskalerende klimakriger. Titalls på hundretalls av millioner av klimaflyktninger. Den andre store utvandringen fra Afrika kan faktisk bli et tilfelle.

Men ikke bare Afrika. Ørkenen kan spre seg over store deler av Spania, Portugal og Frankrike. Det sydlige Europa kan bli ubeboelig. Samt sørlige og sørøstlige områder i Asia, Latin-Amerika,Nord-Amerika og heksegryta i Midt-Østen.
De laveste og flateste områdene på alle kontinenter risikerer å bli satt under vann.

Urbaniseringen fører til at storparten av verdens befolkning nå bor i store byer. Store byer er som regel lokalisert ved kysten. Disse byene står i fare for å bli oversvømt og tillintetgjort, hvis ikke byenes innbyggere allerede har flyktet på grunn av mangelen på ferskvann. Før saltvannet kommer sigende inn, når isen på Grønland og Sydpolen er borte.
Og temperaturen vil øke i en rasende fart når tundraen smelter og milliarder av tonn med metan og andre klimagasser blir avgitt raskt til en glovarm atmosfære.

Vi kan risikere å komme i en situasjon hvor tredje og siste verdenskrig finner sted etter en global økonomisk fullstendig kollaps, og hvor den enkelte er i stand til å drepe for et glass vann.

Dette er mulige scenarier en ikke trenger være hverken spåmann, mørkemann eller vitenskapsmann for å tenke seg. Det hele er latterlig enkelt. Menneskekroppen består av 3/4 vann. Uten vann dør vi. Uten vann dør plantene. Uten vann dør dyrene. Når vann blir en mangelvare kan dets verdi ikke engang måles i gullvekt. Et forsuret hav fører til at verdens matfat dør ut, og verdens oksygenprodusenter får et dramatisk tilbakeslag.

Dette vet til og med ekstreme anti-miljøaktivister. Men det de predikerer er ikke annet enn vikarierende argumenter for å bevare egen velstand og videreføre tesen om at kapitalismen i form av økonomisk vekst er det eneste som kan berge planeten. Det er ytterst tvilsomt om vi kan teknofisere oss bort fra elendigheten og fortsatte vår vante livsstil.

Selv om hele det kapitalistiske systemet så vidt overlevde takket være global sosialistisk inngripen i de ødelagte finanssystemene. Det er ikke sikkert det går like bra neste gang. Men det er et ikke-tema.

Økonomisk vekst er nemlig helt nødvendig for at vårt forbruk skal holdes oppe, og vice versa. Forbruk betinger produksjon, og produksjon betinger ressurser og forurensning. Dette er tvingende nødvendig for at vårt velferdsnivå skal holde seg på Status Quo og helst øke.

Hvorfor kan det bli slik?
Det er min grelle spådom at når alt kommer til alt er det INGEN vestlige stormakter som noensinne klarer å ha et fremtidsperspektiv på de klimautfordringene hele planeten nå står overfor. Ganske enkelt fordi det ville betinge så ekstremt høye reelle kostnader i penger at summen av dette ville være ubetalelig. Det ville medført en dramatisk senkning av produksjon, vekst og velstand. Levestandarden vår må nedjusteres betydelig mange hakk. Ekstremt store pengesummer må kanaliseres som klimabistand fra Nord til Sør.

Et slikt budskap kan aldri selges politisk, fordi ingen vil kjøpe det. Det er ensbetydende med politisk selvmord. De verste forurenserne nektet å undertegnede den en gang meget viktige Kyoto-Protokollen. Perspektivene og kostnadene den gang var vesentlig mindre enn hva som forespeiles nå.

Det er nok dessverre slik at alle ser akkurat like langt som til sin egen nesetipp, og that’s it. Så lenge en selv og de rundt seg har det bra kan verden gjøre hva svarte den vil. Det er ikke VI som sulter eller tørster. Aldri i verden om vi vil kjøre mindre bil og fryse mer innendørs. Aldri i verden om vi vil forbruke mindre og spise mindre kjøtt. Det viktige er jo hva alle de andre gjør, og ikke hva JEG eller VI gjør. Det er behagelig og en velkjent psykologisk forsvarsmekanisme å fornekte. Derfor er det så behagelig når nyhetene fokuserer på demonstrasjonene som skal pågå i Kongens By, og ikke hva selve møtet faktisk er for.

Jeg er temmelig overbevist om at hvis Norge hadde hatt folkeavstemming over hvordan grovpostene i statsbudsjettet skulle ha sett ut, ville det ikke gått en krone ut av Norge i klima eller bistandspenger. Det samme kan sies om alle andre velstående land.

Siden det vil koste astronomisk – og hovedbyrden vil legges på vestlige land som fremdeles slikker sår etter finanskrisen – og siden det vil føre til dramatisk endring av konseptet rundt vekst og velstand, vil det ikke bli noen reelle bindene klimaavtaler som har virkelig effekt. Ingen av de slipskledde i København vil reise hjem og forlate sine kontorer og bli hengt i nærmeste tre.
En del spill vil føres for galleriet for å bekrefte at man virkelig har jobbet hardt for å prøve å komme til enighet, men at det dessverre ikke kom til noen enighet ved denne korsveien.

Og det til tross for at manglede ekstremt dyptgripende tiltak akkurat nå er det eneste som kan redde menneskeheten i den nære fremtid. Vi risikerer å bli denne epokens dinosaurer, med det unntak at dinosaurene regjerte planeten mye lengre enn oss.

Men, det er ikke bare bookmakerne som tror at årets valgresultat ender opp med Stoltenberg 3. De siste meningsmålingene går klart i de rødgrønens favør, selv om meningsmålinger ikke alltid er til å stole på. Likevel er de effektive til å skremme politikerne.

Arbeiderpartiet har vært flinke til å jage sofavelgerne opp og ut til urnene. Oftest er ethvert valg preget av at de som skriker høyest har minst å si. Å markere sin misnøye mot dette eller hint er bare bortkastet så fremt en ikke tar et tak og virkelig gjør noe selv.

Rundt midnatt er bildet trolig klart, og høyst sannsynlig vil vi se konturen av Stoltenberg 3 allerede i kveld. Og takk gudene for det. Er det noe Norge ikke trenger nå er det total galimatias og frislipp av alt. Vi trenger en stødig kurs og et edruelig styre. Vi trenger ingen fundamentalistiske krefter i regjering. Vi trenger ingen pervers liberalisering. Men vi trenger langsiktig tenkning og ansvarlig politikk både overfor de kommende generasjoner og for jordkloden som helhet. Siv Jensen og FrP er overbevist om at vi ikke får en ny rødgrønn regjering, men fornuften vil nok sørge for at vi gjør nettopp det. Sorry Siv!

Hvorfor i all verden gir halve Finnmark stemmene sine til FrP?? Det må stå svært dårlig til med hukommelsen der oppe i nord. Det er ikke så mange evigheter siden daværende fremskrittspartisjef Carl I Hagen langet ut mot det han omtalte som samfunnets snyltere: alenemødre…og – nordlendinger. Disse karakteriserte han som “uhøflige unnalurere og bortskjemte latsabber som misbruker sosiale støtteordninger”.

Enhver finnmarking bør nok ha i mente at når FrP omtaler gruppen ”nordlendinger”, da mener de minst alle fra Nord-Trøndelag og nordover.

Finnmarkingene ser ut til å glemme at de som i hovedsak faktisk kommer for å forhindre total avfolking i fylket, foruten de militære, er grupper av mennesker som ikke akkurat omfavnes av FrP. For eksempel asylsøkere. Disse jobber også mer enn gjerne med å foredle og bearbeide Finnmarks havprodukter.

Kanskje det er FrPs ønske om å avskaffe sametinget og forhindre samenes bruksretter som samler halve Finnmark? Eller FrPs miljøpolitikk og holdning til blant annet motorisert ferdsel i utmark? Eller FrPs holdning til oljeboring og leting i arktiske farvann?

For det kan IKKE være FrPs kommunal- og regionalpolitikk som legges til grunn. Og definitivt ikke FrPs distriktspolitikk. Og definitivt ikke FrPs helse- og sosialpolitikk.
Det private initiativ og konkurranseutsetting av alle offentlige tjenester i Finnmark vil føre til et økonomisk anbudsdokument som vil få selv den billigste tilbyder til å hyle av latter. Ekstreme avstander og spredt befolkning og liten betalingsevne og aldrende befolkning = alt for dårlige markedsvilkår.

Så: Hallo i Nord! Hva i himmelens navn er det dere tenker på?

Og hva betyr så det? Jo, det ville være en overvekt av borgerlige på Stortinget. Men hvordan Regjeringen i så fall skulle sett ut, vil være høyst uklart. For ingen av de to makkerne i det eneste offentlige borgerlige alternativet vil samarbeide med den borgerlige storebroren FrP. Uansett. Det er gjort klinkende klart. Innenfor Høyre finnes en halvdel som gjerne samarbeider med FrP, mens den andre halvparten slett ikke vil.

Den borgerlige fremgangen kommer til tross for at storesøster FrP går noe tilbake, mens lilleputt-partnerne Venstre og KrF går noe frem. Kanskje noe av FrPs tilbakegang skyldes Siv Jensen mislykkede forsøk på å kapre innvandrerstemmer. Hverken FrPs velgere eller innvandrere setter særlig pris på hennes tilnærmelser.

Men uansett er det FrP som er jokeren i Stortingsspillet. FrP har før måttet gi sin støtte til borgerlige regjeringer uten å få et eneste gram statsrådposter tilbake. Det finnes nok en tålegrense for hvor mye goodwill FrP ønsker å dele ut uten å få noe tilbake. Forståelig nok.

Derfor kan det se ut som om perioden etter høstens valg kan bli en politisk periode hvor svært, svært mange saker må gå gjennom Stortinget. En rødgrønn mindretallsregjering som må søke støtte i hver enste sak, eller en borgerlig flertallsregjering uten reell støtte. Ingen ønskesituasjon, og ingen garantist for en fremtidsrettet og lineær utvikling i disse post-finanskrisetider.

Opprinnelig var FrP, eller Anders Langes Parti, et protestparti mot høye skatter og avgifter. Det var en politisk bevegelse mot detaljkontroll og for økt liberalisering.

Mot slutten av Carl I. Hagens regjeringstid i FrP ble partiet mer og mer utilslørt mørkebrunt i sjatteringene. Carl Ivars gjentatte angrep på små grupper i Norge, som alenemødre, nordlendinger, arbeidsledige etc. var egentlig som politiske peanøtter å regne mot de fraksjonene i partiet som like gjerne kunne vandret gatelangs under Vigrids faner.

Riktignok fikk Carl I. fjernet de verste fanebærerne, men grumset farger fortsatt partiet. Spesielt etter Carl I.s tilnærming til de ekstremt høyreorienterte kristne og jødiske miljøene i Norge. Akkurat på samme måte som hykleren og løgneren George Bush frembød stjert og vaselin til de mest ekstreme kvasireligiøse miljøene i USA, da disse utgjør en stor velgergruppe.

Bedre ble det ikke i Norge når Siv Jensen dro til Israel for å beskue ”Palestinske ødeleggelser” uten i det hele tatt å ha en kritisk tanke om det landet hun besøkte. Hun har videreført den brunblå ekstremreligiøse tilnærmingen. Og enhver mulighet som frembys brukes aktivt for å spille på deres egenproduserte populistiske frykt om at alle i Norge som ikke ser ut som Ola og Kari er potensielle terrorister og snyltere. Underforstått: med en annen religion. Gud forby. FrPs andre partibok blir mer og mer lik en ekstrem fundamentalistisk bibel. Hvor det moralske og religiøst tunge skal veie høyere enn liberalistiske verdier.

Da er det litt morsomt å lese dagens VG. FrPs stortingsrepresentant Solveig Horne vil fjerne forbudet mot kjøp av seksuelle tjenester. KrF avfeier forslaget som useriøst.

Hun mener loven har ført de prostituerte tilbake til gatene og at de bare har fått det verre. Hun mener at loven utelukkende er et symbol. Andre vil si at loven er et signal. Et signal mot utbytting og menneskehandel.

FrP vil som kjent privatisere helsevesenet. De ser for seg et system som i USA hvor du er nødt til å tegne en dyr helseforsikring for å kunne gå god medisinsk oppfølging. Altså, et system som favoriserer de rike langt mer enn i dag.

Nå kjemper derimot den tenkende presidenten, Barack Obama, for å revolusjonere det ikke-fungerende helsetilbudet i USA. Obama vil at alle skal kunne få medisinsk behandling. Det faller naturligvis republikanerne tungt for hjertet. Deres tidligere ekstremt religiøse og ekstremt våpenglade ex-visepresidentkandidat, famøse Sarah Palin, betegner Obamas reformplaner som onde.

For republikanere er det ondt å gi like rettigheter til alle borgere, uavhengig av formue. Det har det alltid vært. Slik er det for ekstrem-liberalere, blant annet FrP. Deres påtatte motstand mot skatter, avgifter og offentlig eierskap skyldes utelukkende at de vil gjøre offentlig sektor minst mulig og overlate mest mulig til private. Det er derfor FrP får millioner i støtte av de rikeste.

På denne måten får en et samfunn som ekskluderer de som ikke er rike nok. Det er blått og kvalmt.
Statsminister Jens Stoltenberg synes de rike burde vært mer takknemlig.

Det er jo noen som har gjort de rike rike.

For å vinne frem i denne kampen brukes alle populistiske virkemidler. Vrede kanaliseres mot små grupper for å vinne velgere. Når taket er nådd finner en en annen marginal gruppe og vinner denne gruppens antipatier.

Riktig perverst blir det først når populismen brukes mot de ekstremt religiøse gruppene. Fundamentalistene. Deres avdeling inngår da til slutt i en samlet blå arme av velgere. Hver avdeling har en eller flere grupper de er sinte på. Som side ved side og hånd i hånd skal legge alt og alle ut på anbud. Men er grilldressmannen med rød spritnese og sverd på veggen den samme som tilbringer hele sommeren på religiøs leir for å havne i guddommelig ekstase? Som bannlyser fri abort? Vil denne sammensatte armeen kunne vandre bak det samme FrP-banner? Vil de ulike fraksjonene i denne armeen vedkjennes hverandre? Er ledelsen klar over sammensetningen av armeen sin? Bryr de seg i det hele tatt om den komplekse dobbeltmoralismen?

FrPs velgere kan åpenbart ikke ha den største logiske sansen. For kjernen i FrPs politikk, ren markedsliberalisme, har vist seg som totalt fallitt. Finanskrisen er utelukkende forårsaket av at markedets usynlige hånd er blind. Ren liberalisme fungerer rett og slett ikke i praksis. Det er derfor den private banknæringen er blitt så til de grader offentlig hjulpet. Men ser FrPs velgere det? Nei.
Det er blått og kvalmt.

Alle regjeringspartier som sitter i posisjon pleier å bruke sommeren og høsten foran Stortingsvalg til å kommentere hvorfor opposisjonspartiene får så gode målinger. Uavhengig av regjeringskonstellasjoner. Tiden før et stortingsvalg er tiden for å love gull og grønne skoger til velgerne og hvor velgerne får ut all sin misnøye overfor den bestående stortingssammensetningen. At vi må betale for bensin og alkohol og ikke har råd til gåselever på brødskiva, det er det bestående flertallets feil. Uansett.

Derfor burde Høyre hatt betydelig bedre tall enn hva som nå er tilfelle. Høyre er tross alt det største partiet i det eneste uttalte alternativet i norsk politikk. Den borgerlige blokken har ikke innlemmet FrP og nekter åpenbart å ha med dem å gjøre. Selv om de er det største enkeltpartiet på borgerlig side.

Høyre benytter enhver anledning til å rakke ned på Ap, slik tradisjonen er. Samtidig skriker de høyt og åpenlyst om manglende EU-debatt i Norge. Partiet renner over av begeistring for ideen om å fjerne formueskatt, og de vil ha fart på privatisering og tvinge flere kommuner til å slå seg sammen. Erna Solberg har egenhendig vist hvordan overføringer til kommuner kan stoppes eller bremses opp. Under hennes regime som kommunalminister var den kommunale armoden i Norge til å ta og føle på.

Kanskje Høyres motvind skyldes det faktum at de brenner for saker hvor det store flertallet er av en genuint annen oppfatning. De aller fleste kommuner har fått økte rammer og bedre kår etter en periode med rød-grønn regjering. Det merker velgerne.

Oppmerksomheten om EU hos Ola Dunk virker begrenset til det faktum at EU nå har åpnet seg østover og sendt flere kriminelle inn i Norge. At Island blir medlemmer bekymrer bare enkelte fiskere. Høyre sliter tungt med å prøve å forklare velgerne hvorfor EU er viktig.

Høyres kamp mot formueskatten er klassisk høyrepolitikk og blir nok oppfattet av velgerne som kun et frieri til de sterke kapitalkreftene. Høyres kamp for å kutte i offentlige utgifter er ikke noe vinnertema når vi trenger alle arbeidsplasser vi kan få, og spesielt i kjølvannet av finanskrisen.
På mange måter er finanskrisen Høyres verste fiende, siden denne krisen har bakgrunn i rå kapitalisme og blind tro på markedskreftene.

Den siste meningsmålingen ville ha gitt borgerlig flertall hvis det hadde vært valg nå. Men siden det borgerlige flertallet har et majoritetsparti ingen av de andre vil samarbeide med, er det høyst uklart om den borgerlige siden i det hele tatt er noe alternativ.

Høyre seiler i motvind, og den vinden kommer til å vedvare.

Som vanlig har FrP vært flinke til å bruke Stortingets ekstremt lange sommerferie til å bedrive valgkamp. En skal ikke være stor PR-rådgiveren for å se at det er en vellykket taktikk. Det er nemlig slett ikke alle som reiser utenlands om sommeren, og de som gjør det og samtidig bryr seg, får likevel med seg hva som skjer på nisseberget. Der har andre politikere mye å lære.

Skitten valgkamp
Årets valgkamp kommer nok til å bli skitten. Det er meget stor grunn til å anta at elementer på den ytterste høyre fløy med stor grad av vellykkethet kommer til å sette svake grupper opp mot hverandre. Svart/hvite forenklede og svært populistiske standpunkt går rett hjem i den grå velgermassen. Den massen som mangler perspektiver og ikke klarer å se problemstillinger i logisk sammenheng.

Valgkampen kommer også til å bli skitten partiene i mellom. Det er stor grunn til å anta at motstandere vil sverte hverandre med å vise til løftebrudd og manglende suksess i enkeltsaker. Ikke nødvendigvis for å vinne velgere fra motparten, men for å frata motparten deres velgere.
Der kommer SV til å slite.

Fra opposisjoin til posisjon
Etter forrige stortingsvalg gjorde SV et brakvalg og fikk for første gang plass i en regjering. Kristin Halvorsen viste befolkningen at hun så å si over natten klarte å legge den ideologiske hatten på hylla for så å ta på seg den realpolitiske kappen og sette seg grundig inn i jobben som finansminister. Hun har gjort en utmerket jobb i så henseende. Faktisk så god at en kan se bort fra de enkelte tilbakefallene til opposisjonslivet. Det har aldri vært lurt for statsråder å kjempe mot egen regjering. Men det er lettere å unngå det når en har hatt lang regjeringserfaring. Det skal SV ha.

Både Sp og SV har måttet svelge kameler i løpet av regjeringsperioden. Lørdag har Dagbladet en artikkel om SVs evne til å svelge kameler , deriblant SVs Rolf Reikvam.

Hans største mageonde er Norges deltagelse i krigføringen i Afghanistan. Afghanistan har aldri vært noen militær trussel mot Norge, og SVs manglende evne til å motvirke denne deltagelsen har nok fått mange eldre SV-velgere til å se rødt, bokstavelig talt.

Videre er han, sammen med resten av SV svært opprørt over Aps endrede holdninger og den innstrammingen som foregår når det gjelder asylpolitikk. SV tok dissens på denne saken. Det var faktisk den første saken regjeringspartiene ikke har stått samlet bak.

SVs medlemmer i regjering tok dissens i forhold til et lovforslag om at det innføres krav om fire års utdannelse eller arbeidserfaring for at det skal kunne innvilges familiegjenforening eller -etablering.
Videre vedørende asylsøkere som tidligere fikk opphold fordi de kom fra et svært konfliktfylt område nå kan risikere å sendes i retur eller at de kan sendes i retur til en annen del av landet de ikke har tilknytning til. Samt å redusere rettighetene til enslige mindreårige asylsøkere, gjennom å åpne for retur av disse – selv om det skal gjøres etter individuell behandling og til et eventuelt første land det er søkt asyl til.

Kamelsvelging til tross: SV selv er svært fornøyd med regjeringsperioden. Partiet har fått bevise at de kan være styringsdyktige og at de kan akseptere kompromisser og svelge unna kameler. Akhtar Chaudhry sier til Dagbladet at perioden har ført til en dreining av det norske samfunnet mot venstre.

Det er naturlig at et lite parti i en koalisjonsregjering må finne seg i å ta tap. Noe annet ville være demokratisk feil. SV har tross alt fått utført mer enn de noensinne før har gjort. En regjeringspost betyr suksess i utgangspunktet.

Det gjenstår likevel å se velgernes dom til høsten. SVs tilsynelatende knefall med tanke på Norges krigføring i utlandet og skjerpelsen i asylpolitikken er to prinsipielt svært tunge bautasteiner for kjernen av SVs velgere. SVs redning er høyst sannsynlig det faktum at det ikke finnes noe godt alternativ. Og det er nok bedre med en hel kamelflokk på tvers gjennom halsen fremfor et skrekkscenario med FrP og Høyre i regjering. Høyres andre hustru, Venstre, forteller jo til VG at en stemme til Høyre er en stemme til FrP. Da er det bedre å svelge unna kameler med olivenolje, som Bjørn Jacobsen (SV) forteller til Dagbladet.

Det er vel heller ikke slik at alle fra Latvia, Litauen og Polen er banditter. Likevel er det et begredelig faktum at mennesker fra disse landene faktisk utgjør en veldig majoritet når det gjelder vinningsforbrytelser, innbrudd og ran.

Politiet ønsker å ha en mulighet for å stoppe de kriminelle ved grensene. Nå vurderer Sp-politiker Per Kristian Skulberg passkontroll ved Svinesund for å stanse kriminelle på grensa, skriver Dagbladet. Men det er jo passfrihet i Norden?

Men hvordan i all verden skal de klare å detektere hvem som kommer i skurke-ærend og hvem som ikke gjør det? Og ville ikke en slik praksis i høyeste grad stigmatisere fattige mennesker fra visse deler av Europa? De fleste som kommer hit, kommer faktisk i lovlig ærend. Det er ikke forbudt for EU-borgere å prøve å søke lykken i Norge. Det er faktisk en rettighet. Men å bryte landets lover er og blir en forbrytelse.

Nå er det slik at også nordmenn begår forbrytelser i utlandet. Og det er slik at hvis en blir pågrepet og mistenkt for forbrytelser i utlandet må en svare for seg etter landets lover. Som de tre norske jentene i Bolivia eller de to nordmennene i Kongo.

Kanskje det er hele straffeloven i Norge som må revurderes? For mange utenlandske kriminelle fremstår vel Norge som det reneste Eldorado. Nordmenn er naive og lette ofre. Blir skurkene pågrepet venter et kort fengselsopphold som vil fortone seg som den reneste ferie. Innbrudd og vinningskriminalitet må nok straffes vesentlig hardere hvis loven skal ha noen almenpreventiv virkning. Og utenlandske statsborgere som blir dømt til utvisning må fysisk føres vekk fra riket etter soning. Det holder ikke at de gjør en U-sving på Svinesund.

Siden Norge er et sivilisert land, utvises ikke flyktninger eller asylsøkere til land hvor de risikerer tortur eller drap, heldigvis. Men vi skal heller ikke bli så naive at vi lar oss rane på høylys dag.

Det virker som om den enkelte selv er nødt til å ta sine egne forholdsregler. Å være mistenksom og på vakt og sørge for god overvåkning er tiltak de fleste er i stand til å gjøre. Men det virker ikke mot den utryggheten mange føler i de mørke månedene; hvorvidt den lyden om natta er fra en banditt i huset eller trevirket som beveger seg. Det er en av kostnadene vi betaler for utvidelsen av EU.

Og hva så? En manns utroskap skal vel kun svares for overfor den han er gift med. Hans sexliv er en privat affære som overhodet ikke har noe med offentligheten å gjøre.
I det landet i verden som produserer mest pornografi, og som har de mest ekstremistiske anti-sex holdningene utad, var dette en sak som kunne ført til presidentens fall. Det ville i så fall vært så uhørt at vi ville ha snakket om et ekstremt fundamentalistisk regime. Det skjedde heldigvis ikke.

Italia huser Vatikanet og Paven og har følgelig en tung katolsk overbevisning. Det forhindrer likevel ikke Italienere for å ha et mer avslappet forhold til seksualitet. Illona Staller (Cicciolina) er et typisk eksempel på det. Etter å ha spilt inn siste pornofilm i 1992 vendte hun seg mot politikken og ble medlem i parlamentet hvor hun blant annet ble kjent for å flashe puppene.

At Italias nåværende statsminister Silvio Berlusconi får medieoppslag for å ha en stor appetitt på unge kvinner sier vel mer om pressen enn Berlusconi. Hallo, mannen er jo 72 år. Han er kommet dit i livet at ”oppgangstidene” for mange avhenger av blå piller. Italia har åpenbart en vital og sprelsk statsminister. Han nekter å innrømme noe som helst av angivelig fremkomne skjulte lydopptak, skriver VG.

Om han velger å ha sex med unge kvinner og prostituerte er det en sak mellom dem og ikke nasjonen og verden. Om Berlusconi skal ha deltatt i gruppesex eller hatt sex med 18-åringer, som Dagbladet skriver, er det noe som hører den private og ikke den offentlige sfære til-

Den pågående rettssaken i Italia har jo også direkte fokus på skandalejegere som på høyst ulovlig vis har smuglet hemmelig voervåkningsutstyr inn i private eiendommer, og ikke på Berlusconis sengevals. Samtidig er det en påminner om at makt er sex, og at sex kan brukes som makt. Det er ikke begjæret etter å få frem de mest pikante detaljer eller å straffe den sexglade som er motivet, men ren og skjær råtten politikk.

Ammende mødre drar frem puppen og mater babyer over alt, og det er jo også den mest naturlige ting i hele verden. I motebildet figurerer kvinner med topper, undertøy og bikinier som er så små at de i alle fall ikke har til noen hensikt å skjule kvinnens bryster. Tvert imot.

Kvinner skal være kvinner uten å skjemmes over det. Om kvinner vil bade i bassenger eller andre steder uten å pakke inn brystene i tekstiler må de da vel få lov til det.

”Ulempen” med dette vil vel være at flere menn titter på de toppløse kvinnene. Men det er jo også helt normalt. Pupper, bryster – ja hele kvinnekroppens vakre fasonger tiltaler både menn og kvinner. Det er faktisk denne tiltrekningskraften som gjør at vi eksisterer. Menn forguder kvinnekroppen både med og uten klær.

Minimalt påkledte kvinner blir faktisk sett på, uansett. Det ligger ikke noe undertrykkende, overgripende eller grisete i det. Det er rett og slett en helt naturlig reaksjon. Og er det ikke slik at kvinner liker å bli sett og sett på?

Kvinnebryster er alt annet enn støtende.

I Malmö har nå lokalpolitikerne politikerne gitt etter for press fra toppløsnettverket Bara Bröst og tillatt toppløsbading i byens offentlige bad, melder TV2 og Aftenposten.

Svenske politikere er opptatt av at kvinner må utvise skjønn etter hvilke type mennesker som er i badene, spesielt barn.

Men alle barn har vel sett pupper før? Det får en da virkelig håpe. Avisen Aftonbladet siterer en lokalpolitiker som bejubler avgjørelsen og finner det urimelig at politikere kan pålegge hvilke klær kvinner skal ha på seg når de bader.

Svenskenes toppløsbevegelse har også spredt seg til København som (selvfølgelig) heller ikke har noe imot toppløse badende kvinner.

Ifølge TV2 er det forsvarsminister Anne Grethe Strøm-Erichsen som har bedt om etterforskningen. Dagbladet skriver at etterforskningen en del av et større arbeid med en gjennomgang av Forsvarets Sikkerhetstjenestes arbeid. Mon det. Påfallende at disse to faktorene skulle sammenfalle.

Ifølge forsvaret selv har Kripos gjennomført en undersøkelse av datautstyr ved datasikkerhetsavdelingen i Forsvarets sikkerhetstjeneste på Jørstadmoen.

Forsvarets Sikkerhetstjenste har blitt landets fjerde hemmelige tjeneste. Den har vokst frem i stillhet og har i dag rundt 100 ansatte. Men tjenesten mangler et klart regelverk. Det har stortingets kontrollorgan, EOS-utvalget, flere ganger kritisert. Utvalget har også påpekt at tjenesten mangler juridisk kompetanse, forteller TV2.
Statsminister Jens Stoltenberg er glad for etterforskningen er i gang, skriver VG. I instruksene til Forsvarets Sikkerhetstjeneste heter det at de ikke har hjemmel til å drive overvåkning.

Men, her må alle varsellamper lyse rødt, og sirenene må gjalle, for dette er meget, meget alvorlig! Hva er det som skjer? Er det krefter innad i forsvarets som forsvaret (forhåpentligvis) ikke kjenner selv? Kan de da være såpass teknisk ubegavet at de etterlater så klare spor? Eller er det en bevisst handling? Er det noen eller noe som vil foreta statskupp? Er det egentlig spionasje som pågår, utført av fremmede makter via Forsvarets Sikkerhetstjeneste? Er det utro tjenere i systemet? Eller, er det slik at enkelte i forsvaret vil ha full kontroll over Regjeringen og statsapparatet? Kan dette ha noe med valg av kampfly å gjøre?

Dette må de komme til bunns i umiddelbart. Her kommer hoder til å rulle, og dette er en sak som absolutt ikke kan gå i glemmeboken. Alle konspirasjonsteoretikere har her fått en gavepakke med svovel, og alle andre oppegående mennesker er seriøst og begrunnet redde. Hva er det egentlig som skjer? Slikt som dette skjer i autorative regimer, i militærdiktaturer og i stater vi helst ikke vil sammenligne oss med!

Stortingspolitikere fra alle fløyer er sjokkerte og i harnisk, skriver VG. Det bør også den jevne nordmann være. Potensielt sett kan flere tusen mennesker ha blitt overvåket.

Forsvaret forteller at sikkerhetstjenesten er en svært viktig del av hele forsvarssystemet, og at de trenger troverdighet. Kaospiloter går her en gullkantet fremtid i møte.

Bush og hans terrorregime som uten å nøle brøt alle internasjonale konvensjoner og bortførte, internerte, fengslet, torturerte og drepte fanger, er alle som en dypt medskyldige i de grusomme forbrytelsene. Tortur er definitivt en krigsforbrytelse og er en ekstremt barbarisk overlevning fra middelalderen.

Tortur er den ytterste form for menneskelig nedverdigelse og brutalitet. Enhver vil tilstå hva det skal være for å unngå ytterligere lidelse. Følgelig er informasjon fremskaffet under slike forhold verdt like mye som CIAs beviser for kjemiske og biologiske våpen i Irak: Absolutt null og niks.

Det er bare de mest barbariske og mest primitive samfunn som benytter seg av tortur. Dette er en form for barbari som ingen siviliserte samfunn under noen omstendighet engang vil tenke tanken på å benytte seg av.

Godkjente tortur.

Obama har tatt et kraftig oppgjør med den grusomme kloakkstanken som lå igjen etter Bushs despotiske regime og sørget for umiddelbart opphør av ulovlig internering og bruk av tortur. Det skal han ha all honnør for, dette er neppe noe som har gått ubemerket hen blant de stjerne- og vinkelbærende haukene i det militærindustrielle kompleks.

Nå bør verden snarest imøtekomme en rask arrestasjon av Bush og hans ex-voldsregime. Ingen av haukene bør slippe unna, ei heller deres ordførere, som for eksempel Condoleezza Rice.

For å bøte på det dårlige imaget pengespill har for de mest moralske av oss, innfører Norsk Tipping en del tiltak for å begrense den enkeltes mulighet for å satse penger. På deres spill, vel og merke. Staten har neppe råd til å miste den gullgruven Norsk Tipping ennå er.

Derfor innføres det tiltak som 18 års aldersgrense og tak på dags, uke, måneds- og årsforbruket den enkelte kan bruke på Norsk Tippings produkter. Disse grensene er såpass latterlige for folk flest at de like gjerne kunne vært unngått. For hvor mange prosent av Norsk Tippings kundemasse er det som bruker OVER 40 000 kroner hver dag til tipping? Eller OVER en million i året?

Jada, det er sikkert et tiltak for å pusse messingen og fremstå som moralsk mer edle, men for de fleste av oss blir dette rimelig latterlig.

Her er hele pressemeldingen fra Norsk Tipping:

Norsk Tipping innfører 18- års aldersgrense på alle spill og nye atferdsverktøy for å forebygge negative sider ved pengespill. – Vi har et mål om å bli verdensledende innenfor ansvarlig spillvirksomhet, sier adm. dir. Torbjørn Almlid i Norsk Tipping.

Norsk Tipping har et ansvar med å kanalisere nordmenns spillelyst inn mot et moderat og ansvarlig spilltilbud som ikke skaper samfunnsmessige problemer. Vi skal innføre ulike grenser og verktøy, slik at spillerne kan ta kontroll over eget spill og ha en sunn spillatferd.

18-års aldersgrense:
Norsk Tipping ønsker å innføre en18-års aldersgrenser for alle spill, uavhengig om de blir kjøpt hos kommisjonær, på Internett eller via mobilen.

- Vi mener at pengespill er en voksenaktivitet, og dette syner deler vi med fagmiljøer innen spillavhengighet. Vi vil nå ta et initiativ overfor Kulturdepartementet for å få endret spillereglene på dette området.

Nye atferdsverktøy
Norsk Tipping innfører frivillige adferdsverktøy der spillerne selv kan sette grenser for tids- og pengeforbruk eller stenge seg ute fra noen eller alle spillene våre.

- Norsk Tipping kan ikke behandle spilleavhengige. Det må fagfolk gjøre. Det vi kan gjøre er å informere og tilrettelegge for at spillerne selv kan ta stilling til sin egen spillatferd, uansett hvor de spiller hos Norsk Tipping. Dette tar vi nå et grep om ved å innføre nye adferdsverktøy, sier Almlid.

Beløpsgrenser:
Norsk Tipping ønsker at spillerne skal ha en sunn og moderat spillatferd. I tillegg til de nye adferdsverktøyene innfører selskapet også overordnede grenser for forbruk. De nye grensene er:

- 40.000 kr pr dag, 100.000 kr pr uke, 300.000 kr pr mnd, 1.000.000 kr pr år.

På mobil og internett kan man spille for 10.000 kroner per dag.

- Dette er grenser som er meget romslige, og de vil ramme svært få av spillerne våre. Men de er viktige å ha for å hindre de ekstreme storspillerne, sier Almlid.

Norsk Tipping jobber nå med å utvikle en egen løsning for spillelag, der de kan få egne grenser.

Det er forståelig. For slike uttaleser bidrar bare til å kaste glør på Frps rasistbål. De brune vardebålene knitrer land og strand rundt. Ellers meget sekulære nordmenn med dyp ringakt for religiøse sannheter blir plutselig riddere i korstoget mot den onde vinden fra Mekka. Utilslørt rasehat pakkes inn i fryktklær og uvitenhet og religion, og slik blir en allerede stigmatisert minoritet enda mer ringeaktet.

Muslimske ungdommer i Norge synes naturlig nok at Steinar Lems uttalelser er en smule rasistisk.

Hvilken dyp tragedie for sivilisasjonen. Det er åpenbart ikke behov for integrering av mennesker med en annen religiøs bakgrunn hvis de i utgangspunktet er sett som en trussel. SSB tilbakeviser i Dagbladet Steinar Lems spådommer og sier at det vil være mellom 4 og 11 prosent muslimer i Norge i 2060.

Og hvordan klassifiseres så muslimer? Er muslimer en homogen gruppe? Nordmenn er i så fall ”kristne”. Men er alle nordmenn det, da? Vi har jo også norske jøder, muslimer, katolikker, baptister, pinsevenner, jehovas vitner, buddhister, hinduister, jainister, paganister, sikher og hedninger! For ikke å snakke om humanetikerne… og ateistene…

Når ”Muslimer” brukes i norsk debatt skal det da omfatte alle av ”muslimsk avstamming” i Norge? Og hvor mange slektsledd skal det gjelde for? Er 2,3 eller 4 generasjons opprinnelige muslimer – muslimer? Eller er det slik at det fremstilles et bilde av muslimer som skumle menn bak svart skjegg som alle har bomber festet til kroppen og kun venter på det rette øyeblikket til å myrde deg?

Og hvor mange “norske nordmenn” har noensinne lest en sure i koranen? Der står det ingenting om at muslimer skal voldta og drepe og undertrykke kvinner. Hva patriarkalske gale gamle menn måtte tolke ut fra sine egne ideer har fint lite med Islam å gjøre.

En ting er sikkert: Det er ikke i Allahs navn flest mennesker er myrdet i verden. Hat og mistillit er skumle samfunnstrekk. Sammen med økonomiske nedgangstider er det ekstra skummelt. Dette skjedde i Tyskland i mellomkrigstiden. Det advares nå mot fremvoksende høyreekstremisme i USA, skriver VG.

Hat, rasisme og uvitenhet går hånd i hånd.

Lykkelig ble det imidlertid ikke for en franskmannen som ble kapret i yachten sin på lørdag og så drept av pirater. Og pirater har mobilisert flere støttende piratfartøy for å finne den amerikanske kapteinen som driver omkring i en livbåt etter at båten hans, Maersk Alabama ble kapret for en uke siden, skriver Dagbladet. I livbåten sitter også flere pirater som akter å bruke kapteinen som levende skjold, men verken kaprere eller letemannskaper har funnet livbåten. Hans skjebne var uviss. Kaprerne fortalte at de ikke nølte med å drepe ham, skriver VG.
Heldigvis fikk også dette dramaet et lykkelig utfall. Dagbladet skriver mandag kveld at de amerikanske militære styrkene i nærområdet gikk til aksjon og befridde kapteinen. Tre pirater ble drept.

Samme dato som denne artikkelen ble skrevet er nok et skip kapret i Aden-bukta, denne gangen en amerikansk eid taubåt. Kaprerne spiller nå russisk rulett. Det spørs hvor mye de militære sjøkreftene som nå er i området tåler av ytterligere provokasjoner.

Utbyttet fra sjørøveriet tilfaller lederne av piratgruppene, som så fordeler utbyttet på de forskjellige sjørøverne. Virksomheten har ingen “Robin Hood-sider”. Det er kun snakk om kidnapping og grove tyverier for egen berikelse. Det er snakk om svært store summer, og stadig flere skip blir tatt av piratene. Bare unntaksvis slipper skip unna, og det er som regel på bakgrunn av intervensjon fra krigsstyrker som tilfeldigvis er i nærheten og som slår tilbake mot piratene.

Det er ingen grunn til å tro at piratvirksomheten vil avta, snarere tvert imot. Jo flere vellykkede sjørøverier, desto bedre kaprerutstyr og våpen får piratene. Lederne blir rikere og flere blir lokket til virksomheten. Det er klart det frister for en befolkning som lever i den ytterste fattigdom og som ikke kjenner annet enn væpnede konflikter og en ikke fungerende stat.

Men ikke noe av dette rettferdiggjør piratene. Piratvirksomheten har ikke akkurat noen gunstig effekt på en allerede sterkt svekket verdensøkonomi. Og handelsskipene og frakteskipene vil ikke bevæpne seg. Naturlig nok, de er ikke krigsskip, men formidlere av varer som verden trenger. Er de bevæpnet vil liv gå tapt når kaprerne igjen kommer.

Det er helt åpenbart at samtlige land med skipstrafikk forbi Afrikas horn og gjennom Suez-kanalen må mobilisere militære styrker og nedkjempe ethvert forsøk på piratvirksomhet. Det må slås knallhardt ned på piratene. Alvorlige eksempler må statueres: dette er virksomhet verden ikke tolererer. Piratene må utryddes med alle midler. De må skytes i senk. Somalias grusomme fattigdom og urettferdige historie rettferdiggjør ikke sjørøveri.

Noen fakta om Somalia
Somalia er en islamsk stat som lenge har lidd under borgerkrig og staten er i prinsippet for lengst gått i oppløsning. Somalia var kolonialisert av England og Italia. Landet ble selvstendig i 1960. 17 år senere og frem til våre dager har landet vært preget av borgerkrig, splittelse og kaos. FN grep inn med soldater i 1993 for å sikre matvarehjelp, men det endte med at styrkene måtte rømme.
En meget brokete ansamling av milits og klanledere valgte i 2004 Abdullahi Yusuf Ahmed til president for Somalia.

Det reelle styresettet i Somalia er ifølge Wikipedia preget av før-middelaldersk samfunnsstruktur, preget av etniske klaner styrt av krigsherrer.

Landet har rundt 10 millioner innbyggere og en tragisk gjennomsnittlig levealder på 48,5 år. Over 60 prosent er analfabeter.

I juni i fjor ville staten gå inn i det Røkke-kontrollerte selskapet Aker Kværner som nå heter Aker Solutions. Næringsministeren på den tiden sa at staten betalte 4,8 milliarder for å gå inn i selskapet.

Målet med denne innblandingen var å forhindre at selskapet ble solgt til utlendinger og å skape et industrielt samarbeid med norsk og svensk industri. Den svenske Wallenberg-familien kjøpte seg også opp.

Disse avtalene førte til at Aker fikk frigjort rundt 6,4 milliarder kroner. Morselskapet Aker ASA fikk dermed en regnskapsmessig gevinst på 5,3 milliarder kroner.Morselskapet overførte deretter eierposten på 40,1 prosent i Aker Kværner til det nye selskapet Aker Holding AS. I dette selskapet er den norske stat og Saab AB og Aker aksjeholdere. Aker eier mest med 60 prosent.
Statens aksjer i dette selskapet har rast i verdi. Opposisjon og kritikere hevder at selskapene selger til overpris og at Røkke gjennom salgene dumper problematiske aksjer til staten.

Staten med svarteper
Akers transaksjoner har ført til et kraftig verdifall som har krympet de statlige verdiene vesentlig. Berit Kjøll er statens kvinne i Aker, og hun går til frontalangrep mot Aker ASA. Dette fordi selskapet tilbakeviste hennes påstander om at staten (hun) ikke var orientert om Aker Solutions transaksjoner.
Onsdag holdt nærings- og handelsminister Sylvia Brustad pressekonferanse hvor hun ville gjøre transaksjonene ugyldige, siden Kjølls informasjon fra Aker sa at det ikke ville være nødvendig med noen generalforsamling i Aker Solutions.

Kjøll sier i en pressemelding at det foregikk en bevisst siling av informasjon i prosessen frem mot salget. Hun sier at staten er ført bak lyset.

Her er pressemeldingen:

” Det har i kveld vært reist spørsmål om når staten ble informert om transaksjonene mellom Aker og Aker Solutions.
– I et ordinært møte med statens styrerepresentant 25. mars snakket Berit Kjøll blant annet om Aker Oilfield Services. Dette var en transaksjon som allerede var offentlig kjent etter Akers kvartalspresentasjon 24. februar, sier nærings- og handelsminister Sylvia Brustad. – Vi ble ikke orientert om pris eller andre vilkår.
– De andre transaksjonene ble vi først informert om 30. mars av Øyvind Eriksen. Da fikk vi en overordnet orientering. Det vil si at vi heller ikke da fikk informasjon om pris eller andre vilkår, sier Brustad.”

Aker ASA har også gitt ut en pressemelding om saken.

Forbanna minister
Sylvia Brustad er forbannet og sier at det har vært en uryddig prosess fra fra Akers side. Hun mente at verken staten eller andre eiere var blitt riktig informert i forkant av Aker-transaksjonene. Onsdag ettermiddag sier hun til Dagbladet at hun er forbanna på Aker og Kjell Inge Røkke.

- Det har vært en uryddig prosess. Jeg vil uttrykke frustrasjon og irritasjon, sa Nærings- og handelsminister Sylvia Brustad. Brustad avviser blankt Røkkes påstander om at hun fikk vite om det omstridte aksjesalget i Aker-systemet seks dager før hun selv hevder å ha blitt informert, skriver VG. Men, ifølge en epost var Sylvia Brustad orientert om hele saken i to hele uker.

Den kjente korrupsjonsjegeren Eva Joly ser gjerne at det blir en politietterforskning av saken. Røkke og Aker ASA frykter forøvrig ingen rettssak med staten, skriver Dagbladet på skjærtorsdag.

Opposisjonen knurrer
Tillitsvalgte ved selskapene som Kjell Inge Røkke nå har kvittet seg med, mener Høyre kun er ute etter hevn når de kritiserer det omstridte internsalget i Aker-systemet, skriver VG
Høyres Torbjørn Hansen gikk nylig ut og kalte det Kjell Inge Røkke-eide selskapet Aker ASAs salg av aksjer i fem ulike selskaper til det delvis statseide selskapet Aker Solutions for “politisk korrupsjon”.
Venstres Lars Sponheim sier bryskt og morskt at dette kan bli “den største skandalen som har vært under den rødgrønne regjeringen”.

Statens ambisjoner og begrunnelse med å gå inn med penger i Aker var å hindre at norsk industri ble solgt ut av landet. Det er begrunnelser som er tuftet på politikk og ikke økonomi. Røkke tjener nå penger på å kvitte seg med gjeld med statens penger. Kan det virkelig være sant? Kjell Inge Røkke er en absolutt superkapitalist som garantert ikke foretar seg noen sjakktrekk som ikke er veloverveide. Når det kommer til økonomi og profitt er det Røkke som er hjernen, ikke staten. En kan undre seg over hvor klokt det er for staten å prøve å blande seg inn i kapitalistenes lekegrind. Politikk er politikk. Kapitalisme er kapitalisme.

Den yngste av nattens ransofre var bare 15 år. Fire av tilfellene var visstnok utført av grupper av somaliske menn.

Natten er ikke lengre forbeholdt de lovlydige borgerne. Kriminelle får stort sett herje som de vil, mens et politi i lønnskrangel sliter med stadig underbemanning og alt for lite ressurser. Respekten for andres liv og verdier og eiendom er blitt et ikke-tema. Skal det virkelig få lov til å være slik? Er det bermen og samfunnets søppel som skal definere vår normale atferd? Skal kriminelle gjenger få herje i gatene?

Søndag kveld stormet to bevæpnede ranere en buss i Lørenskog og stakk av med sjåførens omsetning. Det brutale ranet skjedde klokken halv ti, og det var fire passasjerer om bord på bussen, skriver Dagbladet.
Forbryterne er fremdeles på frifot.

Natt til mandag ble 60 biler vandalisert på Beitostølen. Mange går ut fra at dette er hærverk forårsaket av drittunger. I alle tilfeller er det noen som er foreldre til disse drittungene, og de må åpenbart sove i timen og ha et svært slett forhold til barneoppdragelse. Forsikringsskader for hundretusener av kroner går vi ut fra at blir belastet de enkelte vandaler og at disse summene så betales av vandalenes foreldre.

Men det avhenger av at vandalene blir tatt og stilt til ansvar. Det er nok liten sjanse for at det skjer. Det er ikke bare i hovedstaden av forbrytere trygt kan fortsette med sine ugjerninger, ustraffet.

Forbrytere fra hele verden finner naturlig nok Norge som et usedvanlig flott land å bedrive sitt håndverk i. Straffene er ekstremt lave for alt annet enn grove narkotikaforbrytelser og falskmynteri. Risikoen for å bli fakket er lav, og de som blir tatt slipper raskt ut igjen og rekker å begå nye forbrytelser før de eventuelt anmodes høflig om vennligst å la seg fengsle.

Det er helt åpenbart at noe må gjøres med det lave straffenivået i Norge. Enhver form for voldsutøvelse bør føre til umiddelbar forvaring. De som har utøvet vold har krysset en grense som ikke bør tolereres i noe samfunn. Respekten for lov og orden må tilbake, hvis ikke forvitrer samfunnet på rot.

Hvorvidt det da er riktig av politiet å demonstrere i tusentalls i uniform midt i Oslo sentrum kan selvfølgelig diskuteres. Men det er helt klart at dette er en etat som mangler både midler og mannskaper. Det må de tilføres.

Deretter må et utrolig impotent lovverk og anvendelsen av dette oppgraderes i tråd med den virkeligheten vi ser. Samfunnet bør kunne overlates til de av oss som går under definisjonen siviliserte og lovlydige borgere. Øvrige elementer har fraskrevet seg sin samfunnsdeltagelse og bør derfor ta konsekvensen av det.

Og hold for all del sosionomene på mange armlengders avstand når nytt lovverk skal meisles fast. Nå er det på tide å rette fokuset mot taperne i vårt rettssystem: ofrene.

Forbryterne må sperres inne og voldsutøvere må forvares. Når de slippes fri er det på nåde og med ti års prøvetid. En eneste voldsforbrytelse og tilbake i forvaring med dem.

Vennligst debatter saken. Saken dreier seg om et politi med alt for lite ressurser og et straffenivnå som er alt, alt for lavt, spesielt overfor de verste forbryterne: voldsforbryterne. Dette er IKKE noen debatt for/mot innvadring. Forbrytelser i Norge gjøres av mennesker med alle kulører.

Totalt skal G20-landene bruke 5000 milliarder dollar for å sette fart i verdensøkonomien innen 2010.

USAs president Barack Obama innrømmet velvillig at mye av de grunnleggende årsakene til finanskrisen begynte nettopp på Wall Street, skriver Dagbladet. Det er en innrømmelse hans rake kontrast og forgjenger George Bush aldri i verden ville ha gjort.

Det er nesten litt forstemmende at dette er ganske nær den summen som USA selv brukte i sin siste innenlandske krisepakke. Noe som er småpenger mot redningspakken til bankene. Det er altså ikke noe problem å hoste opp 1000 milliarder dollar sånn uten videre.

Over 1,2 milliarder mennesker lever i ekstrem fattigdom. Eskalerende klimaødeleggelser og væpnede konflikter om ressurser gjør at FN umulig kan nå tusenårsmålet om å bekjempe fattigdom. Men en kan jo spørre seg: hvilken effekt ville 1000 milliarder dollar hatt hvis pengene ble investert i de aller fattigste i verden?

Det vil selvfølgelig aldri skje, for dette er penger som kanaliseres til de største økonomiske aktørene i verden, siden hele basisen for verdensøkonomien er basert på tesen om at det kun er vekst som driver et samfunn og dermed økonomien fremover. Vekst, på bekostning av alt annet. Penger skal skape mer penger for å skape mer penger.

Når nå lederne for de 20 mektigste nasjonene i verden faktisk har greid å blitt enig om å bruke 1000 milliarder dollar til IMF og verdensbanken kan det tolkes på to måter.

Den gode tolkningen er at verdens ledere enes om sterke tiltak for å redde verden fra økonomisk bråstans og dertil kommende konflikter.

Den dårlige tolkningen er at dette er nok et desperat uttrykk for at den eksisterende økonomiske verdensordenen har spilt fallitt og alle mulige tenkelige virkemidler tas i bruk for å støtte den eneste økonomiske virkeligheten vi klarer å forstå.

USAs nesten 1000 milliarder dollar på hjemmebane har ikke løst USAs store finansielle problemer, og de som har mottatt krisepenger har i tillegg vist seg å ha såpass etisk sans at de valgte å belønne lederne med ekstreme bonuser. USAs nasjonale symboler på amerikansk industrieventyr, blant dem GM Motors, vakler fremdeles, og det er neppe sikkert at de vil overleve.

Når IMF og Verdensbanken så har omtrent den samme summen til ekstra rådighet er det lite trolig at pengene vil gjøre mer mirakler enn hva de ikke gjør i USA. Og for IMF og Verdensbankens del snakker vi om hele verden.

Det hjelper ikke med store ord og masse penger når selve tilliten til grunnlaget for verdens økonomi famler i blinde på et minefelt. Dagens G20-møte vil neppe sørge for at vi kan si at finanskrisen herved er avlyst.

Stabilitet, vekst og arbeid er undertittelen for møtet i London.

Det skjer i en tid hvor utsiktene for verdensøkonomien er mye verre enn antatt. Ifølge Dagbladet krymper verdensøkonomien mye fortere enn tidligere antatt i følge tall fra organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) og Verdensbanken. Handelen synker kraftig og arbeidsledigheten kommer til å øke betydelig. I mars måned økte arbeidsledigheten i Norge med 4200 personer til 70700.

Sjefsøkonom Klaus Schmidthebbel i OECD sier at verdensøkonomien står midt i sin dypeste og mest synkronisere resesjon i vår tid på grunn av den globale finanskrisen og at den forverres av kollapsen i verdenshandelen.

Alt gjøres nå for å forhindre en gjentagelse av den store depresjonen på 1930-tallet. Det er slike tiltak lederne for G20 skal forsøke å finne ut av og enes om under møtet i London.

Og det haster. I Norge har vi så vidt begynt å merke ringvirkningene av den globale finanskrisen, og det er industrien som første begynte å blø. Tradisjonsrike bedrifter med hjørnestensfunksjon forsvinner fra lokalsamfunn. I Norge er et av de siste ofrene Norema kjøkken på Jevnaker.

Men Norges situasjon er heldig sammenlignet med våre naboer i Øst. Sverige vil i løpet av neste år ha en arbeidsledighet på 12 prosent. Over en halv million svensker vil være uten jobb. Sverige, sammen med mektige Japan, vil begge få en økonomisk vekst på minus fem prosent. Det er dramatisk.

G-20 lederne famler i blinde og forsøker å enes i London. Obama er mannen som viser USA fra en helt annen side. Med kløktig diplomati og et våkent øye sørger han for å ha samtaler på tomannshånd med Russland og Kina. De europeiske lederne demonstrerer svakt samhold i Europa nok en gang. Frankriskes president Nicolas Sarkozy truer med å forlate møtet hvis det ikke kommer konkrete resultater derfra. Tysklands statsminister Angela Merkel sier hun støtter Sarkozys synspunkt, skriver VG.

På dagen for møtets begynnelse er det mye som tyder på at alliansen mellom Tyskland og Frankrike er sterk. Dagbladet siterer utsagn de to har gitt til en radiokanal, og det er lite som tyder på at verken Sarkozy eller Merkel er villige til å inngå kompromisser de ikke står inne for.

Det er dårlige nyheter for Frankrike og de andre landene i Europa, ettersom det er den store tyske økonomien som finansierer mest i EU. Samtidig fortsetter opptøyene utenfor Londons murvegger.

Demonstranter slåss med politiet og kravene om en ny økonomisk verdensorden gjaller gjennom de historiske gatene. Lederne famler i blinde, mens verdensøkonomien forverres for hvert sekund. Det er mange tegn i tiden som sier at hele det kapitalistiske systemet slik vi kjenner det virkelig er i ferd med å kollapse.

På en av Londons kirkegårder, Highgate Cemetery, ligger Karl Marx.

Kanskje han smiler skjevt akkurat nå.

Det er først når virkelig mange flyktninger omkommer samtidig at vi letter litt på øyenbrynet i det rike nord. De daglige drukningstragediene er det kanskje ingen som kjenner til engang.
Fattigdom, fortvilelse og desperasjon driver mennesker fra det fattige sør til det rike nord.

Italia merker problemet godt. FNs høykommisær for flyktninger UNHCR har gjentatte ganger kritisert Italia for internering av asylsøkere og flyktninger. Italia på sin side varsler innstramminger i et allerede strengt regime, men siden landet ligger såpass langt sør i Middelhavet vil de også få et større flyktningeproblem enn mange andre land.

Mellom Marokko og Spania er Gibraltarstredet på det smaleste kun 15 kilometer. Men det er et univers mellom de to landområdene. Fra det fattige Marokko er det tusenvis av flyktninger som har prøvd å ta seg over stredet til en antatt bedre fremtid i Europa. En antar at minst 4000 har druknet i løpet av de siste fem årene, kun i dette stredet.

På Kanariøyene og fastlandet i Spania blir de overlevende henvist til leire og så blir de transportert tilbake til Afrika og sluppet ut bak et høyt piggtrådgjerde i de spanske enklavene i Marokko, men da på Afrikansk side av gjerdet. Amnesty har tidligere rettet kritikk mot påstått bruk av vold i slike tilfeller.

Asyl og flyktningestrømmen fra det fattige sør til det rike nord vil ikke avta i årene som kommer tvert imot. Katastrofene vil øke i omfang og antall, selv om mange av de som frister skjebnen er fullstendig klar over at de risikerer alt. Men det skremmer nok ikke, når de ikke har noe å tape.

Hvis flommen av flyktninger fra Afrika skal bremse må det være gode grunner for at disse menneskene skal velge å bli i landene sine. Afrika må utvikles økonomisk og gale diktatorer som Mugabe må pågripes og fjernes.

Afrikas rikdom må forbeholdes Afrika. Europeere har stjålet nok rikdom fra det Afrikanske kontinent.
Dessverre ser det ut til at de pågående og kommende klimaendringene vil gjøre dette arbeidet enda vanskeligere. Mer tørke og flere oversvømmelser vil ødelegge enda mer land og samfunnsstrukturer og flere mennesker vil bli drevet på flukt. Menneskets andre emigrasjonsbølge fra Afrika har startet.

Finanskrisen har gjort at det rike nord er blitt enda mer opptatt av sin egen nesetipp, og dette vil antagelig fortsette lenge etter at vi eventuelt har kommet på høyden igjen. Det hjelper i alle fall ikke på problemene i Afrika. Her må alt sees i en større sammenheng, men det er nok ikke like lett.

For her på berget har vi jo verdens beste dyrehelse og verdens tryggeste og mest kortreiste mat. Men det er ikke sant. Nå har vi en ny e-coli epidemi. Ifølge TV2 er det nå totalt fire barn som kan nyttes til den samme bakteriestammen, ett av disse barna, en gutt på 2 år, døde i januar.

DinSide beskriver hvilke symptomer du må være obs på. Av disse er blant annet blodig diare. Har du det, bør du snarest oppsøke lege.

Les Folkehelseinstituttets pressemelding som viser at det er samme E-coli stamme som har rammet de tre sykdomstilfellene siden januar. Det snakkes om et nasjonalt utbrudd. Folkehelseinstituttet frykter at smitten kan komme fra en nasjonalt distribuert matvare, skriver Dagbladet.

Helsemyndighetene har nå egne “matdetektiver” i aksjon som skal prøve å spore opp kilden til de livsfarlige bakteriene, skriver VG søndag 29.mars. Det må være en formidabel oppgave å finne mønstre i ulike familiers matinnkjøp bakover i tid.

Norsk mat er jo så jomfruelig og kysk og ren at ingen kan måle seg med oss. Men er det egentlig slik? Nå vil sikkert bondenæringen slå i bordet og si: jammen, vi oppdager i alle fall sykdomsutbruddene i tide! Javisst sørger mattilsynet, med sine alt for knappe midler, for å kvalitetssikre maten som tilbys markedet. Ingen tvil om at de gjør en god jobb.

Men det må være andre ledd i produksjonsfasen som definitivt ikke har rent mel i posen. Er det bonden? Eller er det slakteriet og kjøttskjærerne? Det verserer mange og tildeles meget graverende rykter etter forrige E-coli epidemi. Om forespørsler vedrørende toksinnivå i forhold til bakterieantall og manglende innsats etter det. Og det var ikke hos bonden, men langt ute i foredlingsprosessen.

Og det holder ikke å skylde på økt krav til effektivitet og stordrift. Produkter skal holde god kvalitet uansett. Produkter av dårlig kvalitet blir valgt bort på et fungerende marked. Men vi har ikke noe fungerende matmarked i Norge. >Ikke ennå.

Denne nye giftbakteriehendelsen øker ikke akkurat tilliten til norsk matproduksjon. Og det er nok en næring som nå må kikke litt nærmere i speilet og finne ut om de snart bør endre argumentasjonsporteføljen for å fremme milliarder til næringsstøtte. For det er det det dreier seg om. Ikke “Godt norsk“, ”dyrevelferd” eller ”kortreist mat” eller ”levende bygder” eller ”sjølråderett” eller ”sjølberging”. Sistnevnte argument holder dessuten ikke stikk i utgangspunktet. For uten importert utstyr har vi ingen ”sjølberging”. Da må vi ty til smeden, og smeden finnes ikke lengre.

Nå får vi bare håpe at giftkilden snarest blir funnet og at de ansvarlige stilles til rette. Og det før katastrofen sprer seg i omfang.

Forrige epidemi var det Gilde, som nå heter Nortura, som var ansvarlig for at 18 mennesker ble alvorlig syke og ett barn døde. Nortura jobber nå aktivt for å prøve å finne ut om de er ansvarlig for dette utbruddet. Så langt er det ingen beviser for det, men det er klart at adrenalinet renner fritt i kjøtt-konsernet nå.

Kristin Halvorsen har vist seg som en dyktig pragmatisk realpolitiker. Fra å lede et parti i konstant opposisjon har hun måttet kaste seg ut i en posisjon med en meget bratt læringskurve. Og det har hun gjort meget godt.

Men for grasrota i SV er det nok hardere å fordøye at det er en vesensforskjell mellom visjonær opposisjonspolitikk og realpolitikk. De vil ikke ha SV som et støtteparti for Ap, skriver VG. De økonomiske rammene setter begrensninger for alt. Alle hjulene i samfunnsmaskineriet må trekke sammen for at regnestykket skal gå opp. I den prosessen er det en del visjoner som må forbli hva de er: visjoner.

Selvfølgelig er det valgkamptid i år. SV trenger naturligvis å markere seg med egen politikk. Men å love dramatiske radikale omlegginger fra talerstolen er ikke det samme som å aggregere enighet om det i en regjeringsposisjon. Alle radikale tiltak koster nemlig penger. Og penger er det som kjent ikke for mye av for tiden.

Å fastholde bombastiske radikale krav for fortsatt regjeringssamarbeid er det samme som å uttrykke grasrotas ønske: bort fra regjeringskontorene og tilbake i opposisjon. I opposisjon vil SVs velgerskare øke. Men makten blir borte. Det er et dilemma.

SV frir til sine egne når de vil forby salg av bensin- og dieselbiler fra 2015. Innen 2020 skal norske CO2 utslipp reduseres med 40 prosent. Nye og strengere krav til bygningers utslipp vil gjøre hus enda dyrere. Olje og gass skal fremdeles pumpes opp, men ikke i nord. Forskere ved SINTEF avskriver SVs forslag om forbud mot privatbiler som urealistisk, skriver VG.

Og så vil SV avvikle alle privatskoler. KrF beskylder SV for totalitære holdninger. Med et slikt vedtak distanserer SV seg sterkt fra regjeringskollegene, og på en måte tar partiet dermed avstand fra et mangfold de ellers gjerne ser.

Slike forslag er visjoner og klassisk SV-politikk. Men realpolitisk er det ikke annet enn et gjesp. Det er nemlig ikke slik verden er. Å fastholde slike visjoner som politiske krav er det samme som å si at de er lei av makt og vil tilbake til opposisjon.

En skulle formodentlig gå ut fra at det var et meget solid stykke politiarbeid som lå bak siktelsen og den endelige domfellelsen av de fire som ble dømt for Orderud-drapet. Veronica Orderud sier at hun har tro på at saken kan bli gjenopptatt.

Trippeldrapet var en av de største kriminalthrillerne i Norge i moderne tid. Internasjonalt vakte saken også oppsikt, og den har avstedkommet flere plott og bøker.

De dømte har i ettertid fått anledning til å uttale seg om saken og egen posisjon i ulike media og eterkanaler. Internt har forholdet mellom de tre variert fra iskaldt til sammensveiset. Ingen av dem har innrømmet at de faktisk har deltatt i drapet eller planlegging og gjennomføringen av det.

Nå har det jo vist seg at drapsdømte som ikke innrømmer sine ugjerninger godt kan ta med seg sine handlinger helt til graven. For litt siden ble et justismord endelig oppklart da en mann på sitt dødsleie innrømmet å ha begått de to drapene Per Liland ble dømt for.

Fredrik Fasting Torgersen er en annen mann som hardnakket hevder han er uskyldig dømt for drapet han ble fengslet på livstid for i Oslo i 1958.

Han har gjentatte ganger prøvd å få saken gjenopptatt, men gjenopptagelseskommisjonen for straffesaker har hele tiden avvist kravene hans.

Det kan tenkes at det internt i justissystemet er en utbredt oppfatning om at deres avgjørelser er endelig, uavhengig av eventuelle nye bevis i en sak. Det å erkjenne delaktighet i justismord må være den største skampletten et juridisk system kan påta seg. Hvis det mot alle odds skulle vise seg at de fire dømte for Orderud-drapet virkelig er uskyldige og at gjerningsmannen/mennene/kvinnen/kvinnene er ukjent, vil skandalen være et faktum.

Nå hadde i alle fall to av de dømte meget klare motiver for å begå drapet, selv om det for normale mennesker høres helt utrolig ut at en mann kan finne på å drepe sin søster, far og mor for å få fortgang i en arveprosess til sin fordel. Det høres også utrolig ut at hans kone og de dreptes svigerdatter og svigerinne skulle være delaktig i noe slikt.

Et mislykket attentat-forsøk mot Anne Orderud Paust, Per Orderuds søster, ble aldri oppklart. Dette attentatforsøket i Oslo skjedde ikke lenge før drapene.

Harald Orderud, Per Orderuds fetter, har hele tiden ment at Per og Veronica Orderud stod bak drapet. Han mener at Sandbergs nye momenter ikke er oppsitksvekkende, ifølge VG. Til TV2 sier han at den såkalte “knusetesten” var feil. Sandberg sier at han sitter på flere bevismomenter og dokumenter som snart skal legges frem.

Gjenopptagelse?
Det er ingen hvem som helst som ber om at saken gjenopptas på bakgrunn av gjennomgang av bevismaterialer og nye bevis.

Privatetterforsker Tore Sandberg har vært ute en kald høstkveld før, og det var han som personlig sørget for at Per Liland ble renvasket for drapene han urettmessig ble dømt for og sonet for. Liland ble renvasket i 1994 og fikk 13 millioner i oppreisning.

Sandberg sørget også for å renvaske Fritz Moen som ble dømt for å ha drept to jenter i 1976 og 1977. Moen sonet 18 år i fengsel. I 2006 ble han frikjent for begge drapene Post Mortem.

Det er grunn til å anta at sterke krefter i påtalemakten nå jobber intenst med å motarbeide en eventuell gjenopptagelse. Det kan jo vise seg at nye bevis gjør det mindre sannsynlig at de dømte virkelig er skyldige.

Det juridiske systemet i Norge har ikke råd til å erkjenne et kvadruppelt justismord og frikjenne de dømte og erkjenne at morderne går fri og aldri vil bli tatt.

Høyre gjør det katastrofalt dårlig med en nedgang på over 5 prosent og en sluttsum på 13,4 prosent. Dette er andre måling på kort tid som lar Høyre snuse på 13-tallet. Dette viser en ny meningsmåling Infact har gjort for VG.
Til Dagbladet kommenterer Høyre-leder Erna Solberg at tallene er alt for dårlige.

Aps vekst må være med en viss bismak. Etter den mildt sagt usmakelige helomvendingen og det dramatiske utspillet mot ”radikal islam”, som åpenbart er stjålet rett fra partiboka til Frp (finn en svak gruppe, demoniser denne, og høst gevinsten), gikk mentometermålingen igjen oppover. Noen av de henfalne velgerne som gikk til Frp kom luskende tilbake.

Det store spørsmålet er hva i all verden Ap skal med disse velgerne. Utro velgere som er åpenbart brune i kanten har vel strengt tatt ikke noe i Aps grunnfjell å gjøre. Ap har gjennom tiden vært tuftet på redelighet og respekt for mennesker, og ikke populistisk værhanepolitikk. Utspillet førte ikke til noe annet enn at alle muslimer føler seg mistenkeliggjort og stemplet som potensielt ”radikale muslimer”, hva nå enn det er.

Det er sikkert fristende for Høyre (H) å nå stjele vinneroppskriften Ap stjal fra FrP. Hvis de hiver seg på stigmatiseringsbølgen og forsterker fremmaningen av Hinmannen i Burka vil de helt sikkert vinne tilbake de velgerne de nå har tapt til FrP og Ap.

Dette er kanskje selve lakmustesten på hvor redelig H nå er som parti. Står de imot stormen og bevarer anstendigheten sin, eller trekker de frem FrP-kortet de også?

Det er grunn til å tro at de velger å stå imot stormen. Nestoren Inge Lønning (H) sier til VG at han støtter Jagland i den interne uenigheten i Ap. Jagland gikk rett i strupen på Aps Kolberg og statsminister Jens Stoltenberg etter deres Islam-utspill.

Norge er tjent med en redelig politisk debatt og ikke populistisk mørkebrun retorikk. De velgerne som sverger til den slags hører ikke hjemme i anstendige partier. Politikk handler om virkeligheten og ikke i konstruerte tåkeverdener hvor minoritetsgrupper slaktes for alt de er verdt.