Riktignok er det ingen hvilken som helst overgriper som står tiltalt. Forbrytelsene han er siktet for er uhyrlige. Dette er handlinger som vekker den dypeste forakt i alle anstendige mennesker og ingen ønsker å se ham spankulere fra rettslokalet som en fri mann. Det kommer vel neppe heller til å skje.

Den tiltalte forsøker nå å forklare sin versjon av bakgrunnen for de alvorlige anklagene mot ham. Rettssaken er forventet å ta flere måneder. Flere titalls vitner skal forklare seg, og det er sikkert hundrevis av kilo med papirer fra etterforskningen som skal finleses av både aktorat og forsvarere.

Den tiltalte viser i artiklene fra den pågående prosessen en tilsynelatende anger. Det skulle da blott bare mangle, konfrontert med så alvorlige anklager over så lang tid. Det er greit å beklage sine feilsteg, spesielt når de er så ille. Det er også tiltaltes rett å fortelle sin versjon.

Men hva med alle de unge guttene som nå ufrivillig står midt i steken fra lyskasterne? Mon tro om hva DE føler med denne ekstreme oppmerksomheten? Det kan neppe være lett å fortelle til kameratflokken: - Nei, jeg kan ikke bli med ut, jeg må i retten og vitne mot den pervoen som fikk meg til å ta ham på kølla da jeg var mindre…
Og hva med de potensielt usynlige guttene som aldri har sagt noen ting og som bærer på en tung, dyp hemmelighet? Som heller aldri kommer til å gjøre det, og som garantert senere i livet vil få reaksjoner på en eller anne måte?

Javisst, det er pressens rett å rapportere fra rettsaker som har offentlig interesse. Ja, det er i offentlighetens interesse at denne mannen nå er fakket og sitter tiltalt. Ja, det er almennpreventive hensyn som taler sterkt for en klar gapestokk for å forhindre copycats og andre potensielle misbrukere fra å gjøre slikt.

Men trenger vi den jevnlige oppdateringen fra rettssalen? Alle de ubehagelige og fryktelige detaljene? Trenger ofrene å bli minnet på det? Trenger de tusenvis av overgrepsutsatte i landet å bli minnet på slike hendelser? Du slipper nemlig ikke unna. Alle medier er som spyfluer rundt kumøkka. Og media, de gasser seg i dritten.

Resultatet for annet kvartal i år viser 1,04 milliarder svenske kroner i minus.

- Dette handler om SAS skal overleve, sier konsernsjefen Mats Jansson.

Finanskrise til tross, SAS har slitt med elendige tall i lang tid. Det kan virke som om SAS store nedgangstid startet da de fikk reell konkurranse.
For vanlige dødelige har det alltid vært dyrt å fly med SAS. Og i særdeleshet innenlands. Manglende konkurranse har ført til en relativt dominerende og nesten monopolaktig tilværelse for et flyselskap som tidligere kunne sitte tilbakelent og se setene bli fylt opp av forretningsreisende med firmabetalte billetter og gyldne bonuskort.

Vanlige innenlandsreisende hadde før ikke noe valg hvis de ikke ville bruke dager og uker på reisen. Alternativet Braathens Safe ble kjøpt opp av SAS, som dermed hadde så å si monopol på innenlands flytrafikk i Norge. En av SAS store pengemaskiner. Norge og nordmenn. Det var ingen som stusset på hvorfor flyreiser til samme destinasjon i utlandet var eksepsjonelt billigere i Sverige.

Moderne telekommunikasjon har ført til mindre behov for dyre flyreiser. Turister og vanlige dødelige er heller ikke opptatt av hva de får servert om bord i flyet. De vil ha billigst mulig flybillett. Det er derfor selskap som Ryanair så å si aldri har tid til å la jetmotorene kjølne. Ryanair og Easyjet fløy i juli til sammen 11 millioner passasjerer. Flyene er fulle.

Den svenske næringslivsavisen E24.se beskriver Norwegian som en dødstrussel mot SAS. I juli i år fløy Norwegian for første gang over en million passasjerer. Norwegian kjøper flere fly og åpner flere ruter og gikk i annet kvartal med et overskudd på 215 millioner kroner.

Så hva er det da SAS gjør galt? Kan det ha noe med selskapets egen kultur å gjøre? Det har ikke akkurat vært lite konflikter mellom ledelsen og de ansatte. Videre har selskapets strategier endret seg fra måned til måned. Det ble ikke flere reisende når de profilerte seg som et billigere selskap. Heller ikke når servicetilbudet om bord ble endret.

De kommende omveltningene er tragisk for de som mister jobben. SAS mener blant annet at norske flyvertinner er for dyre…Selv om de ansatte sier at stemningen blant dem er god.

Kanskje SAS gjennom tiden, og spesielt i Norge, har opparbeidet seg et veldig dårlig image? På grunn av deres tidligere monopolsituasjon hvor de har kunnet flå nordmenn uten valg?

World Wildlife Foundation (WWF) og Norsk Ornitologisk forening mener at det er aldeles uhyrlig å skyte oljeskadet sjøfugl.

De mener ”det å gi fuglene den hjelpen de trenger og fortjener er viktig”. Og de fortsetter: ” I verste fall kan man avlive fuglene på en mer human måte”. Dette sier marinbiolog og leder for naturvernavdelingen, Nina Jensen, til Dagbladet. WWF ønsker å behandle og rehabilitere dem. Kjetil Aadne Solbakken i Norsk Ornitologisk forening sier til VG at de har erfaring fra tidligere aksjoner hvor de har ”rehabilitert” fugler med stort hell.

WWF skal i neste uke begynne å vaske fuglene for olje. Ifølge WWF er det ikke seigpining.

Det ellers fryktede Norges miljøvernforbund med Kurt Oddekalv i spissen, derimot, har vettet i behold og har ingen protester mot avlivingen. WWF mener Oddekalv og co står for en neanderthalsk tilnærming siden de ser avliving som eneste utvei.

Det må være lov å spørre hvor vettet har tatt veien. Siden når ble det ikke-humant å avlive sjøfugl med hagle? Hvis de hadde brukt luftgevær hadde saken vært annerledes. Dette er snakk om fugler som har fått ødelagt fjærdrakten og fått sauset inn huden med olje. Kjemikaliene fra oljen trenger også inn i fuglene gjennom huden og luftveiene. En helt tilgriset sjøfugl er kort og godt ferdig. Det å ikke avlive dem er inhumant og forkastelig.

Til slutt: Det er altså ikke DRAP det er snakk om, men avliving.

Som vanlig har FrP vært flinke til å bruke Stortingets ekstremt lange sommerferie til å bedrive valgkamp. En skal ikke være stor PR-rådgiveren for å se at det er en vellykket taktikk. Det er nemlig slett ikke alle som reiser utenlands om sommeren, og de som gjør det og samtidig bryr seg, får likevel med seg hva som skjer på nisseberget. Der har andre politikere mye å lære.

Skitten valgkamp
Årets valgkamp kommer nok til å bli skitten. Det er meget stor grunn til å anta at elementer på den ytterste høyre fløy med stor grad av vellykkethet kommer til å sette svake grupper opp mot hverandre. Svart/hvite forenklede og svært populistiske standpunkt går rett hjem i den grå velgermassen. Den massen som mangler perspektiver og ikke klarer å se problemstillinger i logisk sammenheng.

Valgkampen kommer også til å bli skitten partiene i mellom. Det er stor grunn til å anta at motstandere vil sverte hverandre med å vise til løftebrudd og manglende suksess i enkeltsaker. Ikke nødvendigvis for å vinne velgere fra motparten, men for å frata motparten deres velgere.
Der kommer SV til å slite.

Fra opposisjoin til posisjon
Etter forrige stortingsvalg gjorde SV et brakvalg og fikk for første gang plass i en regjering. Kristin Halvorsen viste befolkningen at hun så å si over natten klarte å legge den ideologiske hatten på hylla for så å ta på seg den realpolitiske kappen og sette seg grundig inn i jobben som finansminister. Hun har gjort en utmerket jobb i så henseende. Faktisk så god at en kan se bort fra de enkelte tilbakefallene til opposisjonslivet. Det har aldri vært lurt for statsråder å kjempe mot egen regjering. Men det er lettere å unngå det når en har hatt lang regjeringserfaring. Det skal SV ha.

Både Sp og SV har måttet svelge kameler i løpet av regjeringsperioden. Lørdag har Dagbladet en artikkel om SVs evne til å svelge kameler , deriblant SVs Rolf Reikvam.

Hans største mageonde er Norges deltagelse i krigføringen i Afghanistan. Afghanistan har aldri vært noen militær trussel mot Norge, og SVs manglende evne til å motvirke denne deltagelsen har nok fått mange eldre SV-velgere til å se rødt, bokstavelig talt.

Videre er han, sammen med resten av SV svært opprørt over Aps endrede holdninger og den innstrammingen som foregår når det gjelder asylpolitikk. SV tok dissens på denne saken. Det var faktisk den første saken regjeringspartiene ikke har stått samlet bak.

SVs medlemmer i regjering tok dissens i forhold til et lovforslag om at det innføres krav om fire års utdannelse eller arbeidserfaring for at det skal kunne innvilges familiegjenforening eller -etablering.
Videre vedørende asylsøkere som tidligere fikk opphold fordi de kom fra et svært konfliktfylt område nå kan risikere å sendes i retur eller at de kan sendes i retur til en annen del av landet de ikke har tilknytning til. Samt å redusere rettighetene til enslige mindreårige asylsøkere, gjennom å åpne for retur av disse – selv om det skal gjøres etter individuell behandling og til et eventuelt første land det er søkt asyl til.

Kamelsvelging til tross: SV selv er svært fornøyd med regjeringsperioden. Partiet har fått bevise at de kan være styringsdyktige og at de kan akseptere kompromisser og svelge unna kameler. Akhtar Chaudhry sier til Dagbladet at perioden har ført til en dreining av det norske samfunnet mot venstre.

Det er naturlig at et lite parti i en koalisjonsregjering må finne seg i å ta tap. Noe annet ville være demokratisk feil. SV har tross alt fått utført mer enn de noensinne før har gjort. En regjeringspost betyr suksess i utgangspunktet.

Det gjenstår likevel å se velgernes dom til høsten. SVs tilsynelatende knefall med tanke på Norges krigføring i utlandet og skjerpelsen i asylpolitikken er to prinsipielt svært tunge bautasteiner for kjernen av SVs velgere. SVs redning er høyst sannsynlig det faktum at det ikke finnes noe godt alternativ. Og det er nok bedre med en hel kamelflokk på tvers gjennom halsen fremfor et skrekkscenario med FrP og Høyre i regjering. Høyres andre hustru, Venstre, forteller jo til VG at en stemme til Høyre er en stemme til FrP. Da er det bedre å svelge unna kameler med olivenolje, som Bjørn Jacobsen (SV) forteller til Dagbladet.

Ifølge TV2 er det forsvarsminister Anne Grethe Strøm-Erichsen som har bedt om etterforskningen. Dagbladet skriver at etterforskningen en del av et større arbeid med en gjennomgang av Forsvarets Sikkerhetstjenestes arbeid. Mon det. Påfallende at disse to faktorene skulle sammenfalle.

Ifølge forsvaret selv har Kripos gjennomført en undersøkelse av datautstyr ved datasikkerhetsavdelingen i Forsvarets sikkerhetstjeneste på Jørstadmoen.

Forsvarets Sikkerhetstjenste har blitt landets fjerde hemmelige tjeneste. Den har vokst frem i stillhet og har i dag rundt 100 ansatte. Men tjenesten mangler et klart regelverk. Det har stortingets kontrollorgan, EOS-utvalget, flere ganger kritisert. Utvalget har også påpekt at tjenesten mangler juridisk kompetanse, forteller TV2.
Statsminister Jens Stoltenberg er glad for etterforskningen er i gang, skriver VG. I instruksene til Forsvarets Sikkerhetstjeneste heter det at de ikke har hjemmel til å drive overvåkning.

Men, her må alle varsellamper lyse rødt, og sirenene må gjalle, for dette er meget, meget alvorlig! Hva er det som skjer? Er det krefter innad i forsvarets som forsvaret (forhåpentligvis) ikke kjenner selv? Kan de da være såpass teknisk ubegavet at de etterlater så klare spor? Eller er det en bevisst handling? Er det noen eller noe som vil foreta statskupp? Er det egentlig spionasje som pågår, utført av fremmede makter via Forsvarets Sikkerhetstjeneste? Er det utro tjenere i systemet? Eller, er det slik at enkelte i forsvaret vil ha full kontroll over Regjeringen og statsapparatet? Kan dette ha noe med valg av kampfly å gjøre?

Dette må de komme til bunns i umiddelbart. Her kommer hoder til å rulle, og dette er en sak som absolutt ikke kan gå i glemmeboken. Alle konspirasjonsteoretikere har her fått en gavepakke med svovel, og alle andre oppegående mennesker er seriøst og begrunnet redde. Hva er det egentlig som skjer? Slikt som dette skjer i autorative regimer, i militærdiktaturer og i stater vi helst ikke vil sammenligne oss med!

Stortingspolitikere fra alle fløyer er sjokkerte og i harnisk, skriver VG. Det bør også den jevne nordmann være. Potensielt sett kan flere tusen mennesker ha blitt overvåket.

Forsvaret forteller at sikkerhetstjenesten er en svært viktig del av hele forsvarssystemet, og at de trenger troverdighet. Kaospiloter går her en gullkantet fremtid i møte.

Nylig ble det kjent at TV Norge skal legge ned nyhetene, sporten og været. Det er tragisk for de ansatte, men forhåpentligvis finnes det rom for mange av dem ellers i selskapet. Når det er sagt er det ikke akkurat med tung hjerte vi sier farvel til nyhetene på TV Norge.

De kan ikke med hånden på hjertet beskyldes for å ha hatt tung, gravende og omfattende nyhetsdekning. Snarere har disse programsnuttene fremstått som et alibi for å vise enda mer reklame og for å avbryte programmer – med plass til enda mer reklame. Videre har vel nyhetsproduksjonen også fungert som et slags alibi for å fremstå som noenlunde seriøse etter å ha åpnet møkkslusa for såkalte ”reality”-programmer i Norge.

TV2 har satset mer på nyhetsproduksjonen enn TV Norge. Videre kan det ikke stikkes under en stol at de har hatt, mildt sagt, et ekstremt overdrevet fokus for hva som skjer på Vestlandet, og da spesielt i byen hvor hovedkontoret ligger, Bergen. Og det er ikke fullt så interessant for resten av landet.

Det beste med TV2-nyhetene må sies å være tidsrommet de vises på. 18:30 er like etter barne-TV og sendingen avsluttes slik at en får med seg den virkelig tunge og mangesidige journalistikken fra NRK Nyheter.

TV2 har gjort den generalfeilen å vektlegge sport alt for mye, spesielt da de eide alt av fotballvisningsrettigheter. Videre har de vektlagt alt for mye fokus på egne programmer i nyhetsinnpakning. Det er alt for gjennomskuelig. I tillegg har de hatt alt for stor fokus på det sensasjonelle og i tillegg undervurdert seerne sine.

Nå må TV2 må kutte nye 70 millioner kroner. Flere av TV2s profiler må godta lønnskutt, skriver Dagbladet. Alternativet er nedbemanning, og det ønskes naturligvis ikke.

Konsernsjef Alf Hildrum i TV2 frykter at NRK igjen blir alene om å tilby TV-nyheter skriver VG.

Hildrum mener det nå er opp til myndighetene å legge til rette for at det fortsatt skal være en reelt mangfold i TV-nyheter. Nå krever han at regelverket for reklame blir endret, slik at også TV 2 kan avbryte spillefilmer og andre programmer med reklame, fortsetter VG.

Hvis det er DET TV2 vil må Giske samtidig få fortgang i prosessen med å påby alle TV-leverandører og kabelselskap å åpne for at samtlige kunder selv skreddersyr sine programmer, kanal for kanal. Det er ganske mange som overhodet ikke er interessert i å se filmer som blir avbrutt av reklame eller ”…se hva som skjer…” eller andre programposter.

Det ødelegger filmer. Basta. Noe sier meg at kabelleverandørene nå gnir seg i hendene og ser for seg en multippel økning i digital filmleie via kabel eller parabol. Filmer skal ses sammenhengende.

Og hvis så NRK blir sittende igjen som eneste nyhetsformidler? Vel, da får vi i alle fall kvalitets-TV med virkelige nyheter fra den virkelige verden, blottet for egenreklame og ikke-nyheter. Vi trenger ikke Stutum-nytt på TV. Heller ikke rølpe-nyheter som overhodet ikke har noe i en seriøs redaksjon å gjøre.

Uansett vil NRK aldri være alene med nyhetsformidling. De aller fleste har muligheten for å se nyheter fra BBC eller CNN hele døgnet. Nasjonale nyheter leser og ser en også på nettet eller i papirform, om enn så lenge.

Sjefsredaktør Anne Aasheim er skuffet over grafikernes reaksjon. Dagbladet skriver selv om saken og er usikker på om papirutgaven vil bli utgitt på tirsdag. En medieanalytiker sier til VG at dette er ett steg nærmere døden for Dagbladet.

Men også VG rammes av finanskrise, sviktende annonsesalg og sviktende opplagstall. Schibsteds pengemaskin og Norges største avis går heller ikke fri. Tradisjonsrike Aftenposten må spare inn 100 millioner kroner før nytt år skrives. A-pressen skal spare inn minst 130 millioner i løpet av året. Før første kvartal var utløpet ble 2 aviser i Østfold nedlagt.

Journalister og grafikere må ta ekstra ubetalt ferie og si fra seg gunstige ordninger for å beholde jobben. Når det er alternativet, er det ikke noe poeng i å protestere. Selve eksistensgrunnlaget og forretningsmodellen for papiravisene er i absolutt fare. De har de verste fiendene en kan ha: internasjonale nedkonjunkturer og tiden. Tiden har ført til at media oppfattes som annet enn trykte typer på papir.

Det er ingen bedrifter i medie-Norge som ikke merker sviktende annonsesalg og svikt i opplag. Den samme trenden merkes over hele verden. I USA forsvinner stadig tradisjonsrike aviser, mens noen av dem velger å kun publisere på Internett.

Det blir mindre annonser på papir. Leserne foretrekker å lese nyhetene på nett. Det er en trend som bare vil fortsette, ettersom hele nye generasjoner prefererer å få og bidra med informasjon elektronisk, og ikke på papir. Det kan tenkes at papiravisdøden har eskalert kraftig som følge av de internasjonale nedkonjunkturene.

Færre, eller ingen papiraviser er dårlig nytt for treindustrien og papirindustrien.

Skogbruket i Norge ligger i fri mens skogene gror til. Det en gang lovende arbeidsmarkedet for typografer og grafikere svinner bort.

Webjournalistene jobber på en helt annen måte enn i en tradisjonell redaksjon: grafikere og typografer brukes ikke, siden designet er gitt i det malverket som ligger i publiseringssystemene. Noen grafikere og typografer setter kanskje sitt håp til avisene som rene PDF-utgaver, men de trengs jo egentlig ikke for annet enn trykk. Og når kundene ikke vil ha papir men lese elektronisk, da er det ingen vits i å gå omveien om PDF.

Nett- og videojournalister vil fortsatt ha arbeid å gå til. Kravene til de forskjellige avisene som etter hvert kun vil fokusere på nett vil nok være døgnkontinuerlig nyhetsdekning. Nettbrukerne forventer oppdaterte nyheter til enhver tid, hvis ikke velger de bare en annen leverandør. Og det er utopisk å tro at det kan lages betalingsmodeller for nettnyheter. Det vil alltid finnes tilbydere som gir nyhetene ”gratis”, og da blir de preferert.

Fremtidens avisvinnere er de som har dimensjonert for og tilpasset seg døgnkontinuerlig og hyperaktuell nyhetsformidling, samt leverer nisjestoff. Disse vil det være særdeles interessant å annonsere hos. Særlig siden annonsene treffer på alle digitale kanaler, og fremtidens annonsesystemer kjenner den enkelte bruker ut og inn.
Leserbrett med ”digitalt blekk”, eller skjermer av OLED (organiske lysdioder) er fleksible, svært billige, ekstremt lite strømkrevende og har en utrolig kvalitet.

Når disse blir massetilgjengelig i løpet av et par års tid vil selv den mest ihuga papirleser sverge til å lese nyhetene elektronisk. En artikkel blir også raskt mer levende når det er koblet f.eks en video til den, samt lett tilgang til kilder og bakgrunnsmateriale. Det vil papiravisene aldri kunne tilby. De vil heller aldri kunne tilby å gi leserne mulighet for direkte feedback.

Er det så katastrofalt at papiravisene legger inn årene og i stedet kun leverer nyhetene elektronisk? Nei, det er ikke det. Det er bare en mental omstilling som må til.

Men det er en tragedie for alle de journalistene som ikke vil orke det tempoet en døgnkontinuerlig nettavis må holde. Og det er en tragedie for alle typografer og grafikere som vil bli overflødige og må kjempe om de få papirutgiverne som er igjen.
Media trenger ikke bli dårligere som følge av en slik utvikling. De seriøse avisene bør ha korrekturlesere (som jobber uhyre raskt) og være seg redaktøransvaret bevisst. Hurtig nyhetsproduksjon skal også være kvalitativt god nyhetsproduksjon.

Det er forståelig. For slike uttaleser bidrar bare til å kaste glør på Frps rasistbål. De brune vardebålene knitrer land og strand rundt. Ellers meget sekulære nordmenn med dyp ringakt for religiøse sannheter blir plutselig riddere i korstoget mot den onde vinden fra Mekka. Utilslørt rasehat pakkes inn i fryktklær og uvitenhet og religion, og slik blir en allerede stigmatisert minoritet enda mer ringeaktet.

Muslimske ungdommer i Norge synes naturlig nok at Steinar Lems uttalelser er en smule rasistisk.

Hvilken dyp tragedie for sivilisasjonen. Det er åpenbart ikke behov for integrering av mennesker med en annen religiøs bakgrunn hvis de i utgangspunktet er sett som en trussel. SSB tilbakeviser i Dagbladet Steinar Lems spådommer og sier at det vil være mellom 4 og 11 prosent muslimer i Norge i 2060.

Og hvordan klassifiseres så muslimer? Er muslimer en homogen gruppe? Nordmenn er i så fall ”kristne”. Men er alle nordmenn det, da? Vi har jo også norske jøder, muslimer, katolikker, baptister, pinsevenner, jehovas vitner, buddhister, hinduister, jainister, paganister, sikher og hedninger! For ikke å snakke om humanetikerne… og ateistene…

Når ”Muslimer” brukes i norsk debatt skal det da omfatte alle av ”muslimsk avstamming” i Norge? Og hvor mange slektsledd skal det gjelde for? Er 2,3 eller 4 generasjons opprinnelige muslimer – muslimer? Eller er det slik at det fremstilles et bilde av muslimer som skumle menn bak svart skjegg som alle har bomber festet til kroppen og kun venter på det rette øyeblikket til å myrde deg?

Og hvor mange “norske nordmenn” har noensinne lest en sure i koranen? Der står det ingenting om at muslimer skal voldta og drepe og undertrykke kvinner. Hva patriarkalske gale gamle menn måtte tolke ut fra sine egne ideer har fint lite med Islam å gjøre.

En ting er sikkert: Det er ikke i Allahs navn flest mennesker er myrdet i verden. Hat og mistillit er skumle samfunnstrekk. Sammen med økonomiske nedgangstider er det ekstra skummelt. Dette skjedde i Tyskland i mellomkrigstiden. Det advares nå mot fremvoksende høyreekstremisme i USA, skriver VG.

Hat, rasisme og uvitenhet går hånd i hånd.

De fleste jubler hemningsløst når renta går nedover. Med unntak av det ekstremt lille fåtall som har store formuer på bok og høster kapitalinntekter fra disse. For alle hardt prøvede småbarnsfamilier er enhver rentenedsettelse gull verdt. Vel og merke for oss som allerede er godt inne i boligmarkedet og tilsynelatende har tapt en masse papirpenger på den siste tidens turbulente rentenedsettelser.

For de som vil inn i boligmarkedet nå er situasjonen en helt annen. Bankene er tilført et uhyggelig antall milliarder for å øke egen likviditet etter å gamblet bort innskyternes og aksjonærenes penger på casinobørser i USA. Denne økte likviditeten ble gitt for å øke bankenes utlånsvilje til boligkjøpere. Boligprisene har dalt og egentlig gitt nye kunder på terskelen til boligmarkedet en viss sjanse til å komme seg inn på et litt mindre dyrt nivå enn tidligere.

Men det hjelper jo ikke det spøtt så lenge bankene ikke vil låne dem penger. Lånegarantier i form av mellomfinansiering av boligbytte er også blitt vanskelig. Selv om det stilles sikkerhet i eiendommer.

Bruk pengene fornuftig
Vi anmodes om å bruke den økte kjøpekraften til å handle mer. ”Få i gang hjulene”. Men det er ikke spesielt smart. Ingen er garantert å unngå arbeidsledighet i disse ulvetidene. Kommunene får også mindre skatteinntekter og det vil føre til at kommunene må lete etter andre inntektskilder. Eiendomsskatt er en sykdom som kan bli mer utbredt. Og det kan ramme deg hardt. Årlige 7 promille av markedsverdien på eiendommen din PLUSS kommunale avgifter er veldig mye av allerede beskattede penger! For en bolig med markedsverdi på 3 mill er det 21 000 kroner -netto- årlig, PLUSS kommunale avgifter…

Så hvis en er klok bruker en den økte kjøpekraften til å sette hvert øre inn på konto. Kjøp for all del ikke aksjer, en ser hvordan det kan gå. Spar hvert øre. Du kan få skrekkelig bruk for dem hvis jobben skulle ryke. Dessuten betyr mindre renteutgifter mer i skatt. Det er greit å ha en buffer for å ta unna neste års restskatt. Den kan bli drøy!

Det lureste er antagelig å justere opp skattetrekket med en gang. Det er fryktelig lett å bruke av penger på en bufferkonto. Deretter bør du nedbetale det du kan på lån, spesielt svinedyre forbrukslån.

Når renta går ned blir det mer penger inn, og de må brukes fornuftig!

Og så har vi de økonomiske spåmenn som råder folk til å binde rentene. Fastrenten er svært lav for tiden. Men de økonomiske spåmenn har til de grader demonstrert sin grumsete krystallkule i løpet av det siste året. Det er ingen grunn for å ta dem seriøst.
På sikt har det alltid vist seg at flytende rente gir best avkastning. Akkurat som med strømprisene.

Nå vil vi i tillegg ha mer penger å rutte med, og hvis noe av dette settes av som buffer kan en bruke av disse når renteutgiftene når nye topper. På sikt vil det uansett være billigst med flytende rente.
De fleste er enig i at det kommer stadig flere rentekutt etter dagens kutt, skriver VG.

Casino Stupido
Finanskrisen begynte med at kapital var alt for lett tilgjengelig. Mer eller mindre hjernetomme investorer brukte milliarder på verdiløse papirer med sikkerhet i boliglånspapirer som var råtne. Det vil si, boliglån som lånetagerne ikke klarte å betale.
Penger ble lånt for å bli investert i luftslott med ingen reell verdi. I Norge fikk vi det første møtet med finanskrisen etter at flere norske kommuner lånte store summer og investerte i verdiløst søppel. Men forventninger om gigantisk avkastning. Altså, det de gjorde var å låne relativt mange millioner og puttet dem på slotmaskiner i amerikanske børs-casino. Ulempen var at det ikke var noen reell vinnermulighet på disse casinoene, de var tomme for mynter.

Historien etter kjenner vi alle. Internasjonal resesjon. Massearbeidsledighet. Økte sosiale problemer. Store offentlige utgifter. Og ingen vet hvor uføret ender. På mange måter kan det se ut som om det kapitalistiske system har spilt fallitt. Siden oktober er 10 000 flere blitt arbeidsledige i Norge, melder Dagbladet.

Hvis nå bankene i Norge løsner repet rundt pengesekken igjen og velvillig starter med den samme frilynte utlånspolitikken som tidligere, vil nedturen bare bli større. Men bankene holder fortsatt tilbake, til tross for de milliardene de har mottatt og den stadig lavere renten. Det kan se ut som om lav rente ikke har noen betydning for bankenes utlånsvilje.
Lav rente skaper ikke den optimismen en kunne vente, kanskje fordi selve grunnlaget i vår blandingsøkonomi og verdens markedsøkonomi skjelver.
Det er kun fremtiden som vil vise om det er rykninger eller dødskramper.

Kristin Halvorsen har vist seg som en dyktig pragmatisk realpolitiker. Fra å lede et parti i konstant opposisjon har hun måttet kaste seg ut i en posisjon med en meget bratt læringskurve. Og det har hun gjort meget godt.

Men for grasrota i SV er det nok hardere å fordøye at det er en vesensforskjell mellom visjonær opposisjonspolitikk og realpolitikk. De vil ikke ha SV som et støtteparti for Ap, skriver VG. De økonomiske rammene setter begrensninger for alt. Alle hjulene i samfunnsmaskineriet må trekke sammen for at regnestykket skal gå opp. I den prosessen er det en del visjoner som må forbli hva de er: visjoner.

Selvfølgelig er det valgkamptid i år. SV trenger naturligvis å markere seg med egen politikk. Men å love dramatiske radikale omlegginger fra talerstolen er ikke det samme som å aggregere enighet om det i en regjeringsposisjon. Alle radikale tiltak koster nemlig penger. Og penger er det som kjent ikke for mye av for tiden.

Å fastholde bombastiske radikale krav for fortsatt regjeringssamarbeid er det samme som å uttrykke grasrotas ønske: bort fra regjeringskontorene og tilbake i opposisjon. I opposisjon vil SVs velgerskare øke. Men makten blir borte. Det er et dilemma.

SV frir til sine egne når de vil forby salg av bensin- og dieselbiler fra 2015. Innen 2020 skal norske CO2 utslipp reduseres med 40 prosent. Nye og strengere krav til bygningers utslipp vil gjøre hus enda dyrere. Olje og gass skal fremdeles pumpes opp, men ikke i nord. Forskere ved SINTEF avskriver SVs forslag om forbud mot privatbiler som urealistisk, skriver VG.

Og så vil SV avvikle alle privatskoler. KrF beskylder SV for totalitære holdninger. Med et slikt vedtak distanserer SV seg sterkt fra regjeringskollegene, og på en måte tar partiet dermed avstand fra et mangfold de ellers gjerne ser.

Slike forslag er visjoner og klassisk SV-politikk. Men realpolitisk er det ikke annet enn et gjesp. Det er nemlig ikke slik verden er. Å fastholde slike visjoner som politiske krav er det samme som å si at de er lei av makt og vil tilbake til opposisjon.

En skulle formodentlig gå ut fra at det var et meget solid stykke politiarbeid som lå bak siktelsen og den endelige domfellelsen av de fire som ble dømt for Orderud-drapet. Veronica Orderud sier at hun har tro på at saken kan bli gjenopptatt.

Trippeldrapet var en av de største kriminalthrillerne i Norge i moderne tid. Internasjonalt vakte saken også oppsikt, og den har avstedkommet flere plott og bøker.

De dømte har i ettertid fått anledning til å uttale seg om saken og egen posisjon i ulike media og eterkanaler. Internt har forholdet mellom de tre variert fra iskaldt til sammensveiset. Ingen av dem har innrømmet at de faktisk har deltatt i drapet eller planlegging og gjennomføringen av det.

Nå har det jo vist seg at drapsdømte som ikke innrømmer sine ugjerninger godt kan ta med seg sine handlinger helt til graven. For litt siden ble et justismord endelig oppklart da en mann på sitt dødsleie innrømmet å ha begått de to drapene Per Liland ble dømt for.

Fredrik Fasting Torgersen er en annen mann som hardnakket hevder han er uskyldig dømt for drapet han ble fengslet på livstid for i Oslo i 1958.

Han har gjentatte ganger prøvd å få saken gjenopptatt, men gjenopptagelseskommisjonen for straffesaker har hele tiden avvist kravene hans.

Det kan tenkes at det internt i justissystemet er en utbredt oppfatning om at deres avgjørelser er endelig, uavhengig av eventuelle nye bevis i en sak. Det å erkjenne delaktighet i justismord må være den største skampletten et juridisk system kan påta seg. Hvis det mot alle odds skulle vise seg at de fire dømte for Orderud-drapet virkelig er uskyldige og at gjerningsmannen/mennene/kvinnen/kvinnene er ukjent, vil skandalen være et faktum.

Nå hadde i alle fall to av de dømte meget klare motiver for å begå drapet, selv om det for normale mennesker høres helt utrolig ut at en mann kan finne på å drepe sin søster, far og mor for å få fortgang i en arveprosess til sin fordel. Det høres også utrolig ut at hans kone og de dreptes svigerdatter og svigerinne skulle være delaktig i noe slikt.

Et mislykket attentat-forsøk mot Anne Orderud Paust, Per Orderuds søster, ble aldri oppklart. Dette attentatforsøket i Oslo skjedde ikke lenge før drapene.

Harald Orderud, Per Orderuds fetter, har hele tiden ment at Per og Veronica Orderud stod bak drapet. Han mener at Sandbergs nye momenter ikke er oppsitksvekkende, ifølge VG. Til TV2 sier han at den såkalte “knusetesten” var feil. Sandberg sier at han sitter på flere bevismomenter og dokumenter som snart skal legges frem.

Gjenopptagelse?
Det er ingen hvem som helst som ber om at saken gjenopptas på bakgrunn av gjennomgang av bevismaterialer og nye bevis.

Privatetterforsker Tore Sandberg har vært ute en kald høstkveld før, og det var han som personlig sørget for at Per Liland ble renvasket for drapene han urettmessig ble dømt for og sonet for. Liland ble renvasket i 1994 og fikk 13 millioner i oppreisning.

Sandberg sørget også for å renvaske Fritz Moen som ble dømt for å ha drept to jenter i 1976 og 1977. Moen sonet 18 år i fengsel. I 2006 ble han frikjent for begge drapene Post Mortem.

Det er grunn til å anta at sterke krefter i påtalemakten nå jobber intenst med å motarbeide en eventuell gjenopptagelse. Det kan jo vise seg at nye bevis gjør det mindre sannsynlig at de dømte virkelig er skyldige.

Det juridiske systemet i Norge har ikke råd til å erkjenne et kvadruppelt justismord og frikjenne de dømte og erkjenne at morderne går fri og aldri vil bli tatt.

332 milliarder skal gå inn i Nasjonal Transportplan 2010-2019, skriver VG. Det er 100 milliarder mer enn i den forrige transportplanen. I korte trekk ønsker Regjeringen via fremleggelsen av Nasjonal Transportplan 2010-2019 å delvis innse det faktum at transport skjer på veier. Og for at transporten skal kunne skje, må veiene være trygge og kjørbare. Det er det kun noen få mil som er, resten er utrygge og ikke kjørbare. Norges veinett er i katastrofal tilstand.

Men tog skal det bli. Jernbanen skal rustes opp for 3,47 milliarder. Fint det. Men det er ytterst få som kan ta toget til butikken eller barnehagen. Eller til fastlegen eller for å frakte hjem en sykkel eller et kjøleskap. Enkelte statsråder har våte drømmer om høyhastighetstog på kryss og tvers av Norge, tilsvarende som vi ser mellom Europeiske storbyer. Men samtidig ignoreres det faktum at mellom europeiske storbyer er det et trafikkgrunnlag for reisende som vi ALDRI noensinne kommer til å få mellom norske provinsielle “stor”byer. Det vil aldri lønne seg å bygge slike fantasibaner i Norge. Vi er alt for få, vi bor alt for spredt, vi har alt for mye fjell, vi har alt for mye frost og tele. Så enkelt er det.

Og veier skal det satses på. Regjeringen legger mye prestisje og ære i å ”styrkje nordområda”. Her skal det bli veier og broer og tuneller og rassikring og midtdelere og nye jernbanespor og styrking av flyplasser og gud vet hva! Det eneste som mangler er mentale landingsplasser for astralreisende politikere som mediterer seg frem til et Narnia som kun eksisterer i fantasien.

Mer tog skal det bli

Det er naturligvis fint for ”dei i nordområda”. Men en senterpartistisk minister vil neppe noen gang ta inn over seg det unektlige faktum at det i Groruddalen i Oslo bor flere mennesker enn i alle de tre nordligste fylkene til sammen. Rundt Oslofjorden bor og pendler det daglig et par millioner mennesker, eller nesten halve landets befolkning. Akershus og Oslo er de fylkene som alltid har hatt størst tilflytting og som kommer til å få mest tilflytting, sammen med oljeregionen rundt Stavanger, uavhengig av hva som måtte skje ellers. Innen 20 år vil de største byene ha en befolkningsvekst på 40 prosent. Det betyr for Oslo og Akershus en halv million flere biler på veiene, hver dag.!

I den forbindelse ville den sunne fornuft tilsi at man satset penger på å gjøre infrastrukturen levlig og overkommelig og så trygg som mulig for denne menneskemassen. For hvis person og varetransporten blir stående i det sentrale Østlandsområdet, da blir varetransporten forsinket til resten av landet. Varer fraktes på hjul, siden jernbanen ikke gjør det og heller aldri kommer til å svinge innom hver eneste lille bebodde grend i Norge. Jada, det fraktes masse gods på jernbanen, men det hjelper ikke ett spøtt hvis ikke bilene kan frakte varene videre.

Norsk veiutbygging er IKKE tuftet på sunn fornuft.

Men den sunne fornuft gjelder ikke i det politiske landskap. Samferdselsinvesteringer har en lei tendens til å bli kanalisert dit hvor velgergruppene står svakt, eller avhenger helt av en ny veistump, en undersjøisk tunell eller en bro på noen kilometers strekk, eventuelt en ny flyplass. Det finnes ingen annen forklaring på hvorfor i all verden Førde og Florø har hver sin flyplass, for eksempel. Disse stedene i Sogn og fjordane ligger 40 minutters biltur fra hverandre. Flyplassene eies av Avinor, hvilket tilsier at de lever, som alle andre Avinors småflyplasser, utelukkende på bakgrunn av trafikkinntekter fra Gardermoen, Flesland, Sola og Værnes. Samferdselsminister Navarsete (Sp) er forøvrig fra Sogn og Fjordane, og dette fylket blir tilgodesett med 4,5 milliarder til veier de neste ti årene…

Den 16.mars skriver VG at Avinor snakker om å nedegge flere småflyplasser, siden finanskrisen fører til færre flyvinger fra Gardermoen, og dermed mindre subsidiepenger fra Gardermoen til småflyplassene. Da er det om å gjøre at de mest ulønnsomme småflyplassene virkelig blir nedlagt. Det er galskap hvis regjeringen da går inn med ekstraordinære midler for å fortsatt støtte en bit asfalt på ei myr.

Jo da, det bygges videre på E6 fra Gardermoen. Men her skal så å si alle kostnader dekkes inn av et arsenal av bomstasjoner. Trafikantene skal betale utbyggingen, som de allerede betaler i form av årsavgift, bensinavgift, skatt og moms. For ”nordområda”s vedkommede skal E6 bygges ut og forbedres, men her skal all finansiering komme fra staten, siden trafikkgrunnlaget er for lite til at investeringene kan dekkes inn av bompenger. Det er beregnet at 60 milliarder kroner skal komme fra bompenger, skriver Dagbladet.

Rundt Oslo går bompengene til kollektivtrafikk og finansiering av senkningen av rundkjøringen i Bjørvika. Men kollektivtrafikken trenger flere traseer til skinner, og det fordrer reguleringer som kommer til å ta mange tiår i tett befolkede områder. Tunellene under Oslo er fulle. Eksisterende skinneganger er forlengst overbelastet. Og kollektivtrafikken trenger også veier. Selv med den bebudede utbyggingen som er foreslått i den såkalte Oslopakke 3 vil det bli mer trengsel i kollektivtrafikken til tross for flere avganger og mer materiell. Ganske enkelt fordi det blir mange flere som skal reise.

Men kollektivtrafikken kan bare frakte mennesker. Det er mer enn mennesker som skal fraktes i byer og ellers. Og det er KUN i kjernen av de aller største bysentra at innbyggerne i praksis ikke trenger bil, fortusatt at de har barnehage i nærheten, og at de får plass med de kollektive transportmidlene. Alle andre trenger faktisk bil i Norge.

Hva Nasjonal Transportplan skulle sagt
Det Norge trenger er en virkelig seriøs storsatsing på veinettet. E6 fra Gardermoen og til Svenskegrensa burde ha vært 6-felts og ikke firefelts motorvei. E18 fra Drammen og forbi Vinterbro burde ha vært 6-felts motorvei hele veien.

Transportplanen vil gi flere køer der de fleste bor.

E16 til Bergen skal styrkes. Det er bra, men egentlig burde denne veien ha vært 4-felts motorvei. E6 gjennom Gudbrandsdalen skal styrkes, men dette er jo ikke annet enn en helt ordinær 2-felts vei.

Varetransporten mellom nord og sør går gjennom Østerdalen, for der er det minst stigning og lettest å kjøre. Men denne stamveien, RV3, er i en ekstremt dårlig forfatning, den er alt for smal, mangler belysning og viltgjerder, og lider av mangelfull brøytning og skraping av is vinterstid. Denne veistrekningen blir avspist med lusne 1,4 milliarder kroner. 140 millioner kroner årlig, blir det. Det blir det ikke mye vei av.
Denne veien burde vært oppgradert til firefelts motorvei fra Kolomoen til den møter E6 etter Kvikne.

Alle øvrige fylkesveier i Norge burde breddeutvides og fått midtdelere i betong. Det er det eneste som forhindrer møteulykker. I stedet monteres flere fotobokser.
Når midtdeler i betong ble montert på de ulykkesbelastede veistrekningene i Vestfold og oppover mot Sollihøgda gikk fatale ulykker øyeblikkelig til NULL. Totalt skal det for perioden investeres i breddutvidelse av vei og 750 kilometer nytt midtrekkverk. Det er bra, men ikke nok. Midtrekkverk er en svært billig måte å redde liv på, og det fungerer mye bedre enn fotobokser.

Det VET regjeringen. Regjeringen VET også at vi aldri kommer til å oppgi privatbillismen i Norge. Den tvil tvert imot øke. Og varetransporten vil øke.
Nå er det nedgangskonjunkturer i bygg- og anleggsbransjen. Tusenvis av hender og maskiner står klare. Anbudsprisene vil bli lave. Materialkostnadene er lavere enn i høykonjunkturtid. Alt er klart for en fornuftig og storstilt satsing der det trengs.

Så er det slik at Nasjonal Transportplan kun gir føringer. De økonomiske rammene i planen blir ikke nødvendigvis fulgt opp i årene som kommer. Forskjellige politiske partier vil prioritere annerledes. Prisstigninger og urealistiske kostnadsestimater kan kvele prosjekter. Hvis Nasjonal Transportplans utbyggingstakt for motorveier holder den samme progresjonen som beskrevet i Nasjonal Transportplan vil det frem til 2019 bygges hele 2 kilometer motorvei hvert år. Under fremleggelsen fredag 13. antydes det at det skal bygges 230 kilomenter ny firefelts vei. Det blir 2,3 mil i året og adskillig bedre enn 2 kilometer i året.
Men hvordan ser det politiske landskap ut etter høstens valg? Og enda mer viktig: Hvordan ser den verdensøkonomiske situasjonen ut om et halvt år, om ett, to eller ti år?

Hadde den sunne fornuft rådet, ville en gigantisk sammenhengende og ikke oppstykket og delt motorveiutbygging ha startet på 1980-tallet og fremdeles pågått. Da hadde vi hatt en fremtidsrettet infrastruktur som hadde kommet hele landet og naturligvis næringslivet til gode.

Men, akk – den sunne fornuft er erklært død.

Spillet for galleriet under denne prosessen var så gjennomsiktig at det ikke fantes et gram spenning.

Den 15. mars blir det klart at jagerflyet JSF blir 3 ganger så dyre som de svenske alternativene! Dette går frem i en artikkel fra NTB, publisert i Dagbladet. Norge undertegnet en kontrakt som i prinsippet gjorde oss til nikkende fjotter overfor det amerikanske flyalternativet. Dette fantasiflyet vil helt sikkert bli forespeilet enda større produksjonspriser enn dette også. Det er ikke engang sikkert at det blir bygget. Det er på tide at Norge sier takk for seg, nok er nok, og kikker på alternativene i stedet. Vi har JAS Gripen og Eurofighter som alternativer med et helt annet kostnadsbilde og dessuten produsert og servet av våre naboer i den del av verden hvor vi bor.

Eurofighter trakk seg fra konkurransen da de forstod at Norge for lengst hadde bestemt seg. Eller rettere sagt: de militære hadde for lengst bestemt seg. Det er noe underlig at JAS Gripen ikke hadde den samme kjennskapen, kanskje de hadde det, kanskje de rett og slett bare ville få frem det urimelige i hele den såkalte anbudsprosessen.

Norge trenger ikke noe langtrekkende angrepsfly for bombardering av mål på bakken. Norges funksjon som lydig spydspiss for enkelte supermakters forgodtbefinnede andre steder i verden vil bli dramatisk mindre med årene som kommer. Ganske enkelt fordi de verste haukene ikke har greid å hakke hull i hodet på Barack Obama ennå.

Finanskrisen har gjort Norges valg enda dårligere. Nå er det i realiteten lite trolig at Obama kommer til å satse på utvikling av nye ødeleggelsesvåpen fremfor å prøve å berge eget land fra konkurs.

Han har neppe lyst på en ny borgerkrig, og Obama har nok ikke den samme nikkedukkementaliteten overfor det militær industrielle kompleks som sin texanske forgjenger. Obama har sagt i klartekst at han vil styrke utdanning, helse og utvikling av miljøvennlig energi.

Obama har nå varslet Pentagon om at han har utsatt avgjørelsen om byggingen av jagerflyet F22, skriver Dagbladet. Avgjørelsen vil komme når forsvarsbudsjettet legges frem i midten av april.

Den amerikanske økonomien er allerede seriøst vingeskutt, og situasjonen vil være enda verre i april.

Det eneste som er sikkert er at alt er usikkert. Det er meget mulig at det ikke blir noe av JSF. Flyet som alltid blir dyrere og som alltid blir utsatt. Kanskje det ikke var så klokt av avvise Eurofighter eller JAS Gripen. Tross alt er Europa vår nærmeste og vår nærmeste allierte, og et sterkt forsvarssamarbeid med Sverige ville være strategisk klokt.

Den som er mest nervøs nå er nok forsvarskomiteen på Stortinget, og aller mest Jan Petersen, som ikke akkurat har fremstått som den mest JSF-kritiske, for å si det meget mildt.

Vi risikerer milliarder av bortkastede kroner på et flyprosjekt som strander på grunn av den økonomiske realiteten i verden. Kanskje like bra. Det er på tide å kikke på alternativene igjen.

Men det er IKKE en oppgave for PFU å forfølge og vurdere innholdet i komiprogrammer og satiriske programmer. Det er rett og slett ikke mindre enn en skandale når utvalget nå for første gang har felt en komiker for utsagn vedkommede har gjort i et gjennomført underholdningsprogram. Torsdagsklubben i TV2 er satire, og overhodet ingen nyhetssending. Det er et humorprogram hvor alt settes på spissen.

I VG omtaler komikeren Dag Sørås PFUs kjennelse som absurd.

Det vitner om dårlig gangsyn og mildt sagt panikkartet respons når PFU mener at Otto Jespersen sprer jødehets. Det er meget forunderlig at dette utvalget, og ikke minst de religiøse fraksjonene som skrek høyest, ikke har fått med seg de øvrige rollefigurene denne komikeren har vist gjennom årene. Rollefiguren Nai-Per kan vel ikke akkurat påstås å være jødefiendtlig. Og hvilke andre er det som har fylt både studio og scene og rollefigurer med minoriteter støtt og stadig?

Det har åpenbart ikke Senter mot antisemittisme, Det mosaiske trossamfunn og Dr. Imre Hercz fått med seg.

Hvis PFU skal gå videre med denne linjen må de snarest sørge for at politikere som Siv Jensen ikke får uttale seg eller komme på trykk i noen media, siden hun og store deler av FrP ytrer seg kritisk om minoriteter og deres tro. Kristne dagsaviser må umiddelbart stenges, spesielt ekstreme medier som Dagen Magazinet som trykker satiriske tegninger av profeten Muhammed.

Foreningen Skepsis må ilegges taleforbud siden de rakker ned på andres trosforestillinger. Ethvert teaterstykke må gjennomgås av humorpolitiet i PFU før det oppføres, for ikke å snakke om de årlige skolerevyene.

PFU har lagt egg i et rede de ikke har noe å gjøre. Det er slik gjøker gjør. Hvis vi nå får et overprøvende humorpoliti er vi enda et skritt nærmere det totalitære regime.

Regjeringen kommer flyvende til og vil hjelpe kommunen med ekstraordinære tiltak for å styrke kommuneøkonomien. Det vil ifølge VG si skjønnsmidler i tillegg til omstillingsmidler. Ordføreren er livredd for at Høyanger med dette vil få en stor fraflytting, noe som igjen gir store konsekvenser for kommunen.

En ting er sikkert: Industrien som dør som følge av finanskrisen er borte. Hvis markedet i fremtiden skulle begynne å eksistere igjen og etterspørre produktene kan et nytt håp tennes. Men det er ikke bare bare å starte ny produksjon i bedrifter som er stanset.

I Sverige er det krise i Trollhättan. Over 4000 ansatte kan bli ledige som følge av de store problemene Saab sliter med. Ringvirkningene for lokalsamfunnet, som er bygd opp rundt fabrikken, vil bli voldsomme. Ytterligere flere tusen arbeidsplasser vil ryke i service og leverandørindustrien. Men den svenske regjeringen går ikke inn med penger til bedriften, ettersom den ikke tjente nok penger i gode tider en gang. Ulønnsom produksjon har ikke livets rett.

Vi har vel knapt begynt å se virkningene av industridøden i Norge.

Konsekvensene for lokalsamfunnene blir enorme, og det staten kan gjøre er å sørge for kjappere utbetaling av sosiale ytelser. Det er fra lite trolig til usannsynlig at staten vil bidra økonomisk til ulønnsom produksjon. Det ganger vel heller ingen, og minst av alt miljøet.

For Senterpartiet i regjering er det naturligvis helkrise når hjørnesteinsbedrifter i distriktsnorge legges ned og bosetningsgrunnlaget forsvinner. Spørsmålet er om Sp må nyansere synet på annerledeslandet og innse at det kanskje ikke skal være mål nummer en å sørge for subsidiert bosetning i enhver grend. Det nytter ikke å kjempe mot sentraliseringen uansett.

SSB sier det direkte: ” I 2008 flyttet 199.000 personer fra en kommune til en annen. Det er 12.000 færre enn året før, som var det høyeste tallet noen gang. Hovedstrømmen av flyttingene har gått til sentrale strøk. Folketallet i de mest sentrale kommunene sted med 1,9 prosent, mens folketallet sank med 0,1 prosent i utkantkommunene.”

Årsaken til at færre kommuner hadde befolkningsnedgang skyldes ene og alene stor innvandring fra utlandet.

Senterpartiet kjemper mot denne utviklingen for enhver pris, men det er det samme som å kjempe mot tidsånden. Sentraliseringen har økt voldsomt i hele verden det siste hundreåret, og trenden er økende. Så, er det da mest riktig å bruke milliarder av skattepenger på å prøve å bekjempe noe som er umulig? Hvis grunnlaget for å bo et sted er arbeidsplasser og arbeidsplassene forsvinner, da må folk enten belage seg på å pendle eller flytte dit hvor arbeidsplassene er.

Det ligger ingen organisk sosialevolusjonistisk tanke bak den slutningen, det er simpelthen en konsekvens av virkeligheten. I Norge har vi vært heldige og kunnet bruke offentlige penger i stor skala på å tilfredsstille visjoner om bosetning i enhver grend, men nå slår virkeligheten tilbake.

At tung ekstremt kraftkrevende industri klapper sammen betyr også langt mer strøm til markedet, og det igjen betyr lavere kraftpriser for alle de som ikke kan motta statlig subsidiert kraft på billigsalg. Det er en positiv bieffekt.

Konsentrerte befolkningssentra betyr billigere og bedre infrastruktur og mindre forurensning som følge av transport. Dessuten har konsentrerte sentra det tilbudet at det skapes et lokalt mangfold, og i et slikt mangfold er det plass til alle. Dermed er det også større muligheter for at de konsentrerte sentrene rundt omkring klarer å holde på og øke innbyggertallet i forhold til de virkelige store sentrene.