Klimamøtet dømt til å bli mislykket

Denne artikkelen ble publisert for 7 months 18 days siden. Følgelig kan artikkelens innhold være utdatert og ikke lengre relevant for saken. Alle artikler har datostempel nederst. Vettavisen er ikke ansvarlig for eventuelle misforståelser.

Realpolitikk er uspiselig og totalt u-salgbart i enhver ideologisk sammenheng. Realpolitikk er den politikken som MÅ føres ut fra den eksisterende og reelle agenda. Realpolitikk er kompromisset overfor virkeligheten. Det er realpolitikk som er årsaken når politikere aksepterer kutt i hjertesaker. Ethvert godt forslag har som regel en høyst konkret pris. Noen må betale denne prisen, og det går ut over andre prioriterte kostnader.

Det mangler ikke på vyer og visjoner i forbindelse med klima-toppmøtet i København. ”Alle”, i hvertfall –relativt mange- er smertelig klar over at menneskeskapte klimaendringer faktisk skjer, og fører til globale klimaendringer. I beste fall klarer vi å begrense temperaturstigningen til 1,5-2 grader celsius frem til 2050. I verste fall kan vi få en temperaturøkning på 4 grader celsius i løpet av hundre år.

Siste nytt fra Klimamøtet i København er at Gro og Støre legger frem en rapport som viser til at havnivået kan stige fra 1-2 meter i løpet av dette århundret grunnet økt avsmelting av snø og isbreer. Det er et ekstremt illevarslende tegn for alle verdens storbyer lokalisert ved kysten, og ikke minst for land som Nederland, Danmark og en rekke små øystater, som risikerer utslettelse. En stigning på to meter er ille nok, og enhver kan tenke seg følgene ved økt ekstremvær, springflo, orkaner og det som verre er. Alt som følge av global oppvarming.

Slike temperaturendringer i den nære fremtid høres –for mange nordmenn- forlokkende ut. Hvis endringene kun hadde gjeldt isolert for oss som bor her i det kalde nord ville det utvilsomt vært en fordel. Vi ville blant annet ha brukt vesentlig mindre energi på oppvarming for ikke å fryse ihjel. Vi ville fått en betydelig lengre vekstsesong og en bedre kollektiv sinnsstemning.

Vi ville også ha fått en eksplosiv vekst i skadelige mikroorganismer i form av sopper og bakterier, og skadeinsekter som barkbiller. Samt potensielt flere farlige insektarter og nye dyr i faunaen. Løvtreskogen ville vokst dramatisk og gjengroingsproblematikken ville bli et alltid tilstedeværende moment. Skogen og landskapet vårt vil bli dramatisk påvirket.

Mindre snø i fjellene ville også føre til mindre vanntilsig i vannmagasinene og mindre og dyrere strøm. Kanskje dette hadde kompensert seg med lavere strømforbruk og mindre kraftkrevende industri (industridøden vil bare vokse fremover i Norge, og det vil frigi store mengder bundet kraft).

Men så var det det begredelige faktum at temperaturøkningen måles i et snitt over hele planeten vår. Temperaturøkningen gjelder over alt. Det vil føre til mulige endrede havstrømmer, endringer i vindforholdene, endrigner i nedbørsmønster, økt avsmelting av isbreer til lands og til sjøs, ekstrem ørkenspredning, omfattende tørke og hungersnøder, ekstrem eskalering i totalutryddelsen av arter til sjøs og til land (fisk er ekstremt tilpasset spesifikke temperaturer) og garantert store og eskalerende klimakriger. Titalls på hundretalls av millioner av klimaflyktninger. Den andre store utvandringen fra Afrika kan faktisk bli et tilfelle.

Men ikke bare Afrika. Ørkenen kan spre seg over store deler av Spania, Portugal og Frankrike. Det sydlige Europa kan bli ubeboelig. Samt sørlige og sørøstlige områder i Asia, Latin-Amerika,Nord-Amerika og heksegryta i Midt-Østen.
De laveste og flateste områdene på alle kontinenter risikerer å bli satt under vann.

Urbaniseringen fører til at storparten av verdens befolkning nå bor i store byer. Store byer er som regel lokalisert ved kysten. Disse byene står i fare for å bli oversvømt og tillintetgjort, hvis ikke byenes innbyggere allerede har flyktet på grunn av mangelen på ferskvann. Før saltvannet kommer sigende inn, når isen på Grønland og Sydpolen er borte.
Og temperaturen vil øke i en rasende fart når tundraen smelter og milliarder av tonn med metan og andre klimagasser blir avgitt raskt til en glovarm atmosfære.

Vi kan risikere å komme i en situasjon hvor tredje og siste verdenskrig finner sted etter en global økonomisk fullstendig kollaps, og hvor den enkelte er i stand til å drepe for et glass vann.

Dette er mulige scenarier en ikke trenger være hverken spåmann, mørkemann eller vitenskapsmann for å tenke seg. Det hele er latterlig enkelt. Menneskekroppen består av 3/4 vann. Uten vann dør vi. Uten vann dør plantene. Uten vann dør dyrene. Når vann blir en mangelvare kan dets verdi ikke engang måles i gullvekt. Et forsuret hav fører til at verdens matfat dør ut, og verdens oksygenprodusenter får et dramatisk tilbakeslag.

Dette vet til og med ekstreme anti-miljøaktivister. Men det de predikerer er ikke annet enn vikarierende argumenter for å bevare egen velstand og videreføre tesen om at kapitalismen i form av økonomisk vekst er det eneste som kan berge planeten. Det er ytterst tvilsomt om vi kan teknofisere oss bort fra elendigheten og fortsatte vår vante livsstil.

Selv om hele det kapitalistiske systemet så vidt overlevde takket være global sosialistisk inngripen i de ødelagte finanssystemene. Det er ikke sikkert det går like bra neste gang. Men det er et ikke-tema.

Økonomisk vekst er nemlig helt nødvendig for at vårt forbruk skal holdes oppe, og vice versa. Forbruk betinger produksjon, og produksjon betinger ressurser og forurensning. Dette er tvingende nødvendig for at vårt velferdsnivå skal holde seg på Status Quo og helst øke.

Hvorfor kan det bli slik?
Det er min grelle spådom at når alt kommer til alt er det INGEN vestlige stormakter som noensinne klarer å ha et fremtidsperspektiv på de klimautfordringene hele planeten nå står overfor. Ganske enkelt fordi det ville betinge så ekstremt høye reelle kostnader i penger at summen av dette ville være ubetalelig. Det ville medført en dramatisk senkning av produksjon, vekst og velstand. Levestandarden vår må nedjusteres betydelig mange hakk. Ekstremt store pengesummer må kanaliseres som klimabistand fra Nord til Sør.

Et slikt budskap kan aldri selges politisk, fordi ingen vil kjøpe det. Det er ensbetydende med politisk selvmord. De verste forurenserne nektet å undertegnede den en gang meget viktige Kyoto-Protokollen. Perspektivene og kostnadene den gang var vesentlig mindre enn hva som forespeiles nå.

Det er nok dessverre slik at alle ser akkurat like langt som til sin egen nesetipp, og that’s it. Så lenge en selv og de rundt seg har det bra kan verden gjøre hva svarte den vil. Det er ikke VI som sulter eller tørster. Aldri i verden om vi vil kjøre mindre bil og fryse mer innendørs. Aldri i verden om vi vil forbruke mindre og spise mindre kjøtt. Det viktige er jo hva alle de andre gjør, og ikke hva JEG eller VI gjør. Det er behagelig og en velkjent psykologisk forsvarsmekanisme å fornekte. Derfor er det så behagelig når nyhetene fokuserer på demonstrasjonene som skal pågå i Kongens By, og ikke hva selve møtet faktisk er for.

Jeg er temmelig overbevist om at hvis Norge hadde hatt folkeavstemming over hvordan grovpostene i statsbudsjettet skulle ha sett ut, ville det ikke gått en krone ut av Norge i klima eller bistandspenger. Det samme kan sies om alle andre velstående land.

Siden det vil koste astronomisk – og hovedbyrden vil legges på vestlige land som fremdeles slikker sår etter finanskrisen – og siden det vil føre til dramatisk endring av konseptet rundt vekst og velstand, vil det ikke bli noen reelle bindene klimaavtaler som har virkelig effekt. Ingen av de slipskledde i København vil reise hjem og forlate sine kontorer og bli hengt i nærmeste tre.
En del spill vil føres for galleriet for å bekrefte at man virkelig har jobbet hardt for å prøve å komme til enighet, men at det dessverre ikke kom til noen enighet ved denne korsveien.

Og det til tross for at manglede ekstremt dyptgripende tiltak akkurat nå er det eneste som kan redde menneskeheten i den nære fremtid. Vi risikerer å bli denne epokens dinosaurer, med det unntak at dinosaurene regjerte planeten mye lengre enn oss.