Høyre i motvind

Denne artikkelen ble publisert for 11 months 24 days siden. Følgelig kan artikkelens innhold være utdatert og ikke lengre relevant for saken. Alle artikler har datostempel nederst. Vettavisen er ikke ansvarlig for eventuelle misforståelser.

I forkant av stortingsvalget 2009 er det merkelig at Høyre har så dårlige tall som de har. Partiet har en oppslutning fra rekorddårlige 11,3 prosent til 15 prosent. Førstnevnte måling ble gjort av Norstat for NRK, mens sistnevnte ble gjort av InFact for VG. Solberg er fornøyd med en liten fremgang, men er ikke fornøyd likevel.

Alle regjeringspartier som sitter i posisjon pleier å bruke sommeren og høsten foran Stortingsvalg til å kommentere hvorfor opposisjonspartiene får så gode målinger. Uavhengig av regjeringskonstellasjoner. Tiden før et stortingsvalg er tiden for å love gull og grønne skoger til velgerne og hvor velgerne får ut all sin misnøye overfor den bestående stortingssammensetningen. At vi må betale for bensin og alkohol og ikke har råd til gåselever på brødskiva, det er det bestående flertallets feil. Uansett.

Derfor burde Høyre hatt betydelig bedre tall enn hva som nå er tilfelle. Høyre er tross alt det største partiet i det eneste uttalte alternativet i norsk politikk. Den borgerlige blokken har ikke innlemmet FrP og nekter åpenbart å ha med dem å gjøre. Selv om de er det største enkeltpartiet på borgerlig side.

Høyre benytter enhver anledning til å rakke ned på Ap, slik tradisjonen er. Samtidig skriker de høyt og åpenlyst om manglende EU-debatt i Norge. Partiet renner over av begeistring for ideen om å fjerne formueskatt, og de vil ha fart på privatisering og tvinge flere kommuner til å slå seg sammen. Erna Solberg har egenhendig vist hvordan overføringer til kommuner kan stoppes eller bremses opp. Under hennes regime som kommunalminister var den kommunale armoden i Norge til å ta og føle på.

Kanskje Høyres motvind skyldes det faktum at de brenner for saker hvor det store flertallet er av en genuint annen oppfatning. De aller fleste kommuner har fått økte rammer og bedre kår etter en periode med rød-grønn regjering. Det merker velgerne.

Oppmerksomheten om EU hos Ola Dunk virker begrenset til det faktum at EU nå har åpnet seg østover og sendt flere kriminelle inn i Norge. At Island blir medlemmer bekymrer bare enkelte fiskere. Høyre sliter tungt med å prøve å forklare velgerne hvorfor EU er viktig.

Høyres kamp mot formueskatten er klassisk høyrepolitikk og blir nok oppfattet av velgerne som kun et frieri til de sterke kapitalkreftene. Høyres kamp for å kutte i offentlige utgifter er ikke noe vinnertema når vi trenger alle arbeidsplasser vi kan få, og spesielt i kjølvannet av finanskrisen.
På mange måter er finanskrisen Høyres verste fiende, siden denne krisen har bakgrunn i rå kapitalisme og blind tro på markedskreftene.

Den siste meningsmålingen ville ha gitt borgerlig flertall hvis det hadde vært valg nå. Men siden det borgerlige flertallet har et majoritetsparti ingen av de andre vil samarbeide med, er det høyst uklart om den borgerlige siden i det hele tatt er noe alternativ.

Høyre seiler i motvind, og den vinden kommer til å vedvare.