Når sex blir politikk

Denne artikkelen ble publisert for en tid tilbake. Følgelig kan artikkelens innhold være utdatert og ikke lengre relevant for saken. Alle artikler har datostempel nederst. Vettavisen er ikke ansvarlig for eventuelle misforståelser.

Alle husker den mildt sagt kafka-inspirerte prosessen mot den daværende amerikanske presidenten, Bill Clinton. I full offentlighet ble han tvunget til å stå frem og fortelle om sine kortfattede romanser med Monica Lewinsky. Hele verden fikk vite at hun hadde gitt ham det som kalles en blowjob på det ovale kontor i det hvite hus.

Og hva så? En manns utroskap skal vel kun svares for overfor den han er gift med. Hans sexliv er en privat affære som overhodet ikke har noe med offentligheten å gjøre.
I det landet i verden som produserer mest pornografi, og som har de mest ekstremistiske anti-sex holdningene utad, var dette en sak som kunne ført til presidentens fall. Det ville i så fall vært så uhørt at vi ville ha snakket om et ekstremt fundamentalistisk regime. Det skjedde heldigvis ikke.

Italia huser Vatikanet og Paven og har følgelig en tung katolsk overbevisning. Det forhindrer likevel ikke Italienere for å ha et mer avslappet forhold til seksualitet. Illona Staller (Cicciolina) er et typisk eksempel på det. Etter å ha spilt inn siste pornofilm i 1992 vendte hun seg mot politikken og ble medlem i parlamentet hvor hun blant annet ble kjent for å flashe puppene.

At Italias nåværende statsminister Silvio Berlusconi får medieoppslag for å ha en stor appetitt på unge kvinner sier vel mer om pressen enn Berlusconi. Hallo, mannen er jo 72 år. Han er kommet dit i livet at ”oppgangstidene” for mange avhenger av blå piller. Italia har åpenbart en vital og sprelsk statsminister. Han nekter å innrømme noe som helst av angivelig fremkomne skjulte lydopptak, skriver VG.

Om han velger å ha sex med unge kvinner og prostituerte er det en sak mellom dem og ikke nasjonen og verden. Om Berlusconi skal ha deltatt i gruppesex eller hatt sex med 18-åringer, som Dagbladet skriver, er det noe som hører den private og ikke den offentlige sfære til-

Den pågående rettssaken i Italia har jo også direkte fokus på skandalejegere som på høyst ulovlig vis har smuglet hemmelig voervåkningsutstyr inn i private eiendommer, og ikke på Berlusconis sengevals. Samtidig er det en påminner om at makt er sex, og at sex kan brukes som makt. Det er ikke begjæret etter å få frem de mest pikante detaljer eller å straffe den sexglade som er motivet, men ren og skjær råtten politikk.