Plan med visjoner

Plan med visjoner

Sannelig ble det ikke fredag den 13 for Ola Dunk. Nasjonal transportplan er lagt på bordet. Hva som er visjon og hva som er fiksjon er vanskelig å si.




Lest : 849 ganger      Abonner på nyhetsfeed!  RSS    Tips venn Tips venn     Skriv ut Skriv ut                       DEL:  Legg til NettbyNettby   Legg til FacebookFacebook   Legg til GoogleGoogle
Twitter |   Kort URL:   |  Origo 

closeDenne artikkelen ble publisert for en tid tilbake. Følgelig kan artikkelens innhold være utdatert og ikke lengre relevant for saken. Alle artikler har datostempel nederst. Vettavisen er ikke ansvarlig for eventuelle misforståelser.

Hvis den sunne fornuft hadde fått råde ville Nasjonal transportplan sørget for at infrastrukturen hadde fungert der folk bor. Men i Norge råder ikke den sunne fornuft. I Norge er samferdselsinvesteringer distriktspolitikk og IKKE en helhetlig tenkning for å lette trafikkforholdene for hardt prøvede innbyggere.

332 milliarder skal gå inn i Nasjonal Transportplan 2010-2019, skriver VG. Det er 100 milliarder mer enn i den forrige transportplanen. I korte trekk ønsker Regjeringen via fremleggelsen av Nasjonal Transportplan 2010-2019 å delvis innse det faktum at transport skjer på veier. Og for at transporten skal kunne skje, må veiene være trygge og kjørbare. Det er det kun noen få mil som er, resten er utrygge og ikke kjørbare. Norges veinett er i katastrofal tilstand.


Men tog skal det bli. Jernbanen skal rustes opp for 3,47 milliarder. Fint det. Men det er ytterst få som kan ta toget til butikken eller barnehagen. Eller til fastlegen eller for å frakte hjem en sykkel eller et kjøleskap. Enkelte statsråder har våte drømmer om høyhastighetstog på kryss og tvers av Norge, tilsvarende som vi ser mellom Europeiske storbyer. Men samtidig ignoreres det faktum at mellom europeiske storbyer er det et trafikkgrunnlag for reisende som vi ALDRI noensinne kommer til å få mellom norske provinsielle “stor”byer. Det vil aldri lønne seg å bygge slike fantasibaner i Norge. Vi er alt for få, vi bor alt for spredt, vi har alt for mye fjell, vi har alt for mye frost og tele. Så enkelt er det.

Og veier skal det satses på. Regjeringen legger mye prestisje og ære i å ”styrkje nordområda”. Her skal det bli veier og broer og tuneller og rassikring og midtdelere og nye jernbanespor og styrking av flyplasser og gud vet hva! Det eneste som mangler er mentale landingsplasser for astralreisende politikere som mediterer seg frem til et Narnia som kun eksisterer i fantasien.

Mer tog skal det bli

Mer tog skal det bli

Det er naturligvis fint for ”dei i nordområda”. Men en senterpartistisk minister vil neppe noen gang ta inn over seg det unektlige faktum at det i Groruddalen i Oslo bor flere mennesker enn i alle de tre nordligste fylkene til sammen. Rundt Oslofjorden bor og pendler det daglig et par millioner mennesker, eller nesten halve landets befolkning. Akershus og Oslo er de fylkene som alltid har hatt størst tilflytting og som kommer til å få mest tilflytting, sammen med oljeregionen rundt Stavanger, uavhengig av hva som måtte skje ellers. Innen 20 år vil de største byene ha en befolkningsvekst på 40 prosent. Det betyr for Oslo og Akershus en halv million flere biler på veiene, hver dag.!

I den forbindelse ville den sunne fornuft tilsi at man satset penger på å gjøre infrastrukturen levlig og overkommelig og så trygg som mulig for denne menneskemassen. For hvis person og varetransporten blir stående i det sentrale Østlandsområdet, da blir varetransporten forsinket til resten av landet. Varer fraktes på hjul, siden jernbanen ikke gjør det og heller aldri kommer til å svinge innom hver eneste lille bebodde grend i Norge. Jada, det fraktes masse gods på jernbanen, men det hjelper ikke ett spøtt hvis ikke bilene kan frakte varene videre.

Norsk veiutbygging er IKKE tuftet på sunn fornuft.

Norsk veiutbygging er IKKE tuftet på sunn fornuft.

Men den sunne fornuft gjelder ikke i det politiske landskap. Samferdselsinvesteringer har en lei tendens til å bli kanalisert dit hvor velgergruppene står svakt, eller avhenger helt av en ny veistump, en undersjøisk tunell eller en bro på noen kilometers strekk, eventuelt en ny flyplass. Det finnes ingen annen forklaring på hvorfor i all verden Førde og Florø har hver sin flyplass, for eksempel. Disse stedene i Sogn og fjordane ligger 40 minutters biltur fra hverandre. Flyplassene eies av Avinor, hvilket tilsier at de lever, som alle andre Avinors småflyplasser, utelukkende på bakgrunn av trafikkinntekter fra Gardermoen, Flesland, Sola og Værnes. Samferdselsminister Navarsete (Sp) er forøvrig fra Sogn og Fjordane, og dette fylket blir tilgodesett med 4,5 milliarder til veier de neste ti årene…

Den 16.mars skriver VG at Avinor snakker om å nedegge flere småflyplasser, siden finanskrisen fører til færre flyvinger fra Gardermoen, og dermed mindre subsidiepenger fra Gardermoen til småflyplassene. Da er det om å gjøre at de mest ulønnsomme småflyplassene virkelig blir nedlagt. Det er galskap hvis regjeringen da går inn med ekstraordinære midler for å fortsatt støtte en bit asfalt på ei myr.

Jo da, det bygges videre på E6 fra Gardermoen. Men her skal så å si alle kostnader dekkes inn av et arsenal av bomstasjoner. Trafikantene skal betale utbyggingen, som de allerede betaler i form av årsavgift, bensinavgift, skatt og moms. For ”nordområda”s vedkommede skal E6 bygges ut og forbedres, men her skal all finansiering komme fra staten, siden trafikkgrunnlaget er for lite til at investeringene kan dekkes inn av bompenger. Det er beregnet at 60 milliarder kroner skal komme fra bompenger, skriver Dagbladet.

Rundt Oslo går bompengene til kollektivtrafikk og finansiering av senkningen av rundkjøringen i Bjørvika. Men kollektivtrafikken trenger flere traseer til skinner, og det fordrer reguleringer som kommer til å ta mange tiår i tett befolkede områder. Tunellene under Oslo er fulle. Eksisterende skinneganger er forlengst overbelastet. Og kollektivtrafikken trenger også veier. Selv med den bebudede utbyggingen som er foreslått i den såkalte Oslopakke 3 vil det bli mer trengsel i kollektivtrafikken til tross for flere avganger og mer materiell. Ganske enkelt fordi det blir mange flere som skal reise.

Men kollektivtrafikken kan bare frakte mennesker. Det er mer enn mennesker som skal fraktes i byer og ellers. Og det er KUN i kjernen av de aller største bysentra at innbyggerne i praksis ikke trenger bil, fortusatt at de har barnehage i nærheten, og at de får plass med de kollektive transportmidlene. Alle andre trenger faktisk bil i Norge.

Hva Nasjonal Transportplan skulle sagt
Det Norge trenger er en virkelig seriøs storsatsing på veinettet. E6 fra Gardermoen og til Svenskegrensa burde ha vært 6-felts og ikke firefelts motorvei. E18 fra Drammen og forbi Vinterbro burde ha vært 6-felts motorvei hele veien.

Transportplanen vil gi flere køer der de fleste bor.

Transportplanen vil gi flere køer der de fleste bor.

E16 til Bergen skal styrkes. Det er bra, men egentlig burde denne veien ha vært 4-felts motorvei. E6 gjennom Gudbrandsdalen skal styrkes, men dette er jo ikke annet enn en helt ordinær 2-felts vei.

Varetransporten mellom nord og sør går gjennom Østerdalen, for der er det minst stigning og lettest å kjøre. Men denne stamveien, RV3, er i en ekstremt dårlig forfatning, den er alt for smal, mangler belysning og viltgjerder, og lider av mangelfull brøytning og skraping av is vinterstid. Denne veistrekningen blir avspist med lusne 1,4 milliarder kroner. 140 millioner kroner årlig, blir det. Det blir det ikke mye vei av.
Denne veien burde vært oppgradert til firefelts motorvei fra Kolomoen til den møter E6 etter Kvikne.

Alle øvrige fylkesveier i Norge burde breddeutvides og fått midtdelere i betong. Det er det eneste som forhindrer møteulykker. I stedet monteres flere fotobokser.
Når midtdeler i betong ble montert på de ulykkesbelastede veistrekningene i Vestfold og oppover mot Sollihøgda gikk fatale ulykker øyeblikkelig til NULL. Totalt skal det for perioden investeres i breddutvidelse av vei og 750 kilometer nytt midtrekkverk. Det er bra, men ikke nok. Midtrekkverk er en svært billig måte å redde liv på, og det fungerer mye bedre enn fotobokser.

Det VET regjeringen. Regjeringen VET også at vi aldri kommer til å oppgi privatbillismen i Norge. Den tvil tvert imot øke. Og varetransporten vil øke.
Nå er det nedgangskonjunkturer i bygg- og anleggsbransjen. Tusenvis av hender og maskiner står klare. Anbudsprisene vil bli lave. Materialkostnadene er lavere enn i høykonjunkturtid. Alt er klart for en fornuftig og storstilt satsing der det trengs.

Så er det slik at Nasjonal Transportplan kun gir føringer. De økonomiske rammene i planen blir ikke nødvendigvis fulgt opp i årene som kommer. Forskjellige politiske partier vil prioritere annerledes. Prisstigninger og urealistiske kostnadsestimater kan kvele prosjekter. Hvis Nasjonal Transportplans utbyggingstakt for motorveier holder den samme progresjonen som beskrevet i Nasjonal Transportplan vil det frem til 2019 bygges hele 2 kilometer motorvei hvert år. Under fremleggelsen fredag 13. antydes det at det skal bygges 230 kilomenter ny firefelts vei. Det blir 2,3 mil i året og adskillig bedre enn 2 kilometer i året.
Men hvordan ser det politiske landskap ut etter høstens valg? Og enda mer viktig: Hvordan ser den verdensøkonomiske situasjonen ut om et halvt år, om ett, to eller ti år?

Hadde den sunne fornuft rådet, ville en gigantisk sammenhengende og ikke oppstykket og delt motorveiutbygging ha startet på 1980-tallet og fremdeles pågått. Da hadde vi hatt en fremtidsrettet infrastruktur som hadde kommet hele landet og naturligvis næringslivet til gode.

Men, akk – den sunne fornuft er erklært død.

 

 
1 Star2 Stars (+14 rangering, 7 stemmer)
Loading ... Loading ...

This website uses IntenseDebate comments, but they are not currently loaded because either your browser doesn't support JavaScript, or they didn't load fast enough.

1 kommentar til “Plan med visjoner”

  1. den 28 jul 2010 kl 11:57Snups Snupes

    Du et lettere tilakestående, ser jeg.

Kommenter

  Tagger :