Ikke bind renta

Denne artikkelen ble publisert for en tid tilbake. Følgelig kan artikkelens innhold være utdatert og ikke lengre relevant for saken. Alle artikler har datostempel nederst. Vettavisen er ikke ansvarlig for eventuelle misforståelser.

Renta er satt ned igjen, denne gangen med 0,5 prosentpoeng. Styringsrenten fra Norges Bank er nå 2 prosent. Dagen etter rentekuttet har noen banker raskt varslet at de setter ned renten til kundene, mens andre henger etter.

De fleste jubler hemningsløst når renta går nedover. Med unntak av det ekstremt lille fåtall som har store formuer på bok og høster kapitalinntekter fra disse. For alle hardt prøvede småbarnsfamilier er enhver rentenedsettelse gull verdt. Vel og merke for oss som allerede er godt inne i boligmarkedet og tilsynelatende har tapt en masse papirpenger på den siste tidens turbulente rentenedsettelser.

For de som vil inn i boligmarkedet nå er situasjonen en helt annen. Bankene er tilført et uhyggelig antall milliarder for å øke egen likviditet etter å gamblet bort innskyternes og aksjonærenes penger på casinobørser i USA. Denne økte likviditeten ble gitt for å øke bankenes utlånsvilje til boligkjøpere. Boligprisene har dalt og egentlig gitt nye kunder på terskelen til boligmarkedet en viss sjanse til å komme seg inn på et litt mindre dyrt nivå enn tidligere.

Men det hjelper jo ikke det spøtt så lenge bankene ikke vil låne dem penger. Lånegarantier i form av mellomfinansiering av boligbytte er også blitt vanskelig. Selv om det stilles sikkerhet i eiendommer.

Bruk pengene fornuftig
Vi anmodes om å bruke den økte kjøpekraften til å handle mer. ”Få i gang hjulene”. Men det er ikke spesielt smart. Ingen er garantert å unngå arbeidsledighet i disse ulvetidene. Kommunene får også mindre skatteinntekter og det vil føre til at kommunene må lete etter andre inntektskilder. Eiendomsskatt er en sykdom som kan bli mer utbredt. Og det kan ramme deg hardt. Årlige 7 promille av markedsverdien på eiendommen din PLUSS kommunale avgifter er veldig mye av allerede beskattede penger! For en bolig med markedsverdi på 3 mill er det 21 000 kroner -netto- årlig, PLUSS kommunale avgifter…

Så hvis en er klok bruker en den økte kjøpekraften til å sette hvert øre inn på konto. Kjøp for all del ikke aksjer, en ser hvordan det kan gå. Spar hvert øre. Du kan få skrekkelig bruk for dem hvis jobben skulle ryke. Dessuten betyr mindre renteutgifter mer i skatt. Det er greit å ha en buffer for å ta unna neste års restskatt. Den kan bli drøy!

Det lureste er antagelig å justere opp skattetrekket med en gang. Det er fryktelig lett å bruke av penger på en bufferkonto. Deretter bør du nedbetale det du kan på lån, spesielt svinedyre forbrukslån.

Når renta går ned blir det mer penger inn, og de må brukes fornuftig!

Og så har vi de økonomiske spåmenn som råder folk til å binde rentene. Fastrenten er svært lav for tiden. Men de økonomiske spåmenn har til de grader demonstrert sin grumsete krystallkule i løpet av det siste året. Det er ingen grunn for å ta dem seriøst.
På sikt har det alltid vist seg at flytende rente gir best avkastning. Akkurat som med strømprisene.

Nå vil vi i tillegg ha mer penger å rutte med, og hvis noe av dette settes av som buffer kan en bruke av disse når renteutgiftene når nye topper. På sikt vil det uansett være billigst med flytende rente.
De fleste er enig i at det kommer stadig flere rentekutt etter dagens kutt, skriver VG.

Casino Stupido
Finanskrisen begynte med at kapital var alt for lett tilgjengelig. Mer eller mindre hjernetomme investorer brukte milliarder på verdiløse papirer med sikkerhet i boliglånspapirer som var råtne. Det vil si, boliglån som lånetagerne ikke klarte å betale.
Penger ble lånt for å bli investert i luftslott med ingen reell verdi. I Norge fikk vi det første møtet med finanskrisen etter at flere norske kommuner lånte store summer og investerte i verdiløst søppel. Men forventninger om gigantisk avkastning. Altså, det de gjorde var å låne relativt mange millioner og puttet dem på slotmaskiner i amerikanske børs-casino. Ulempen var at det ikke var noen reell vinnermulighet på disse casinoene, de var tomme for mynter.

Historien etter kjenner vi alle. Internasjonal resesjon. Massearbeidsledighet. Økte sosiale problemer. Store offentlige utgifter. Og ingen vet hvor uføret ender. På mange måter kan det se ut som om det kapitalistiske system har spilt fallitt. Siden oktober er 10 000 flere blitt arbeidsledige i Norge, melder Dagbladet.

Hvis nå bankene i Norge løsner repet rundt pengesekken igjen og velvillig starter med den samme frilynte utlånspolitikken som tidligere, vil nedturen bare bli større. Men bankene holder fortsatt tilbake, til tross for de milliardene de har mottatt og den stadig lavere renten. Det kan se ut som om lav rente ikke har noen betydning for bankenes utlånsvilje.
Lav rente skaper ikke den optimismen en kunne vente, kanskje fordi selve grunnlaget i vår blandingsøkonomi og verdens markedsøkonomi skjelver.
Det er kun fremtiden som vil vise om det er rykninger eller dødskramper.