For enhver pris?

Denne artikkelen ble publisert for en tid tilbake. Følgelig kan artikkelens innhold være utdatert og ikke lengre relevant for saken. Alle artikler har datostempel nederst. Vettavisen er ikke ansvarlig for eventuelle misforståelser.

Spørsmålet er brutalt. I Høyanger er hjørnesteinsbedriften Fundo Wheels konkurs. Ordføreren sier til VG at rundt ti prosent av kommunens innbyggere nå er uten arbeid. 240 arbeidsplasser forsvant da hjørnesteinsbedriften gikk under som følge av den internasjonale finanskrisen. Sosialbudsjettet for hele året er allerede sprengt.

Regjeringen kommer flyvende til og vil hjelpe kommunen med ekstraordinære tiltak for å styrke kommuneøkonomien. Det vil ifølge VG si skjønnsmidler i tillegg til omstillingsmidler. Ordføreren er livredd for at Høyanger med dette vil få en stor fraflytting, noe som igjen gir store konsekvenser for kommunen.

En ting er sikkert: Industrien som dør som følge av finanskrisen er borte. Hvis markedet i fremtiden skulle begynne å eksistere igjen og etterspørre produktene kan et nytt håp tennes. Men det er ikke bare bare å starte ny produksjon i bedrifter som er stanset.

I Sverige er det krise i Trollhättan. Over 4000 ansatte kan bli ledige som følge av de store problemene Saab sliter med. Ringvirkningene for lokalsamfunnet, som er bygd opp rundt fabrikken, vil bli voldsomme. Ytterligere flere tusen arbeidsplasser vil ryke i service og leverandørindustrien. Men den svenske regjeringen går ikke inn med penger til bedriften, ettersom den ikke tjente nok penger i gode tider en gang. Ulønnsom produksjon har ikke livets rett.

Vi har vel knapt begynt å se virkningene av industridøden i Norge.

Konsekvensene for lokalsamfunnene blir enorme, og det staten kan gjøre er å sørge for kjappere utbetaling av sosiale ytelser. Det er fra lite trolig til usannsynlig at staten vil bidra økonomisk til ulønnsom produksjon. Det ganger vel heller ingen, og minst av alt miljøet.

For Senterpartiet i regjering er det naturligvis helkrise når hjørnesteinsbedrifter i distriktsnorge legges ned og bosetningsgrunnlaget forsvinner. Spørsmålet er om Sp må nyansere synet på annerledeslandet og innse at det kanskje ikke skal være mål nummer en å sørge for subsidiert bosetning i enhver grend. Det nytter ikke å kjempe mot sentraliseringen uansett.

SSB sier det direkte: ” I 2008 flyttet 199.000 personer fra en kommune til en annen. Det er 12.000 færre enn året før, som var det høyeste tallet noen gang. Hovedstrømmen av flyttingene har gått til sentrale strøk. Folketallet i de mest sentrale kommunene sted med 1,9 prosent, mens folketallet sank med 0,1 prosent i utkantkommunene.”

Årsaken til at færre kommuner hadde befolkningsnedgang skyldes ene og alene stor innvandring fra utlandet.

Senterpartiet kjemper mot denne utviklingen for enhver pris, men det er det samme som å kjempe mot tidsånden. Sentraliseringen har økt voldsomt i hele verden det siste hundreåret, og trenden er økende. Så, er det da mest riktig å bruke milliarder av skattepenger på å prøve å bekjempe noe som er umulig? Hvis grunnlaget for å bo et sted er arbeidsplasser og arbeidsplassene forsvinner, da må folk enten belage seg på å pendle eller flytte dit hvor arbeidsplassene er.

Det ligger ingen organisk sosialevolusjonistisk tanke bak den slutningen, det er simpelthen en konsekvens av virkeligheten. I Norge har vi vært heldige og kunnet bruke offentlige penger i stor skala på å tilfredsstille visjoner om bosetning i enhver grend, men nå slår virkeligheten tilbake.

At tung ekstremt kraftkrevende industri klapper sammen betyr også langt mer strøm til markedet, og det igjen betyr lavere kraftpriser for alle de som ikke kan motta statlig subsidiert kraft på billigsalg. Det er en positiv bieffekt.

Konsentrerte befolkningssentra betyr billigere og bedre infrastruktur og mindre forurensning som følge av transport. Dessuten har konsentrerte sentra det tilbudet at det skapes et lokalt mangfold, og i et slikt mangfold er det plass til alle. Dermed er det også større muligheter for at de konsentrerte sentrene rundt omkring klarer å holde på og øke innbyggertallet i forhold til de virkelige store sentrene.